Fanget i et halvt år langt sykdomsmysterium

– Jeg følte meg helt råtten, men blodprøvene var fine og legene kunne ikke gjøre noe som helst, sier den unge skiskytteren til NRK.

Det har gått nesten sju måneder siden landslagsløperen reiste hjem fra verdenscupen i tyske Oberhof med en følelse av at noe var galt.

Nå sitter han i sola på Birkebeineren skistadion ved Lillehammer og forteller om et halvår han aldri trodde han kom til å oppleve.

– Går det ikke nå, vet jeg ikke hva

Men først la oss skru tiden tilbake til 14. november i fjor, dagen før skiskytternes sesongåpning på Sjusjøen. Den da 22 år gamle landslagsløperen Vetle Sjåstad Christiansen har vunnet landslagets to siste testløp og føler seg bedre enn noen gang.

Han er sikker på å kunne kjempe om verdenscupseire.

– Går det ikke i år så vet jeg ikke hvordan jeg skal klare det, sier han i et intervju med NRK.

Dagen etter går han inn til en 3. plass på sprinten. En god start, men herfra skal det bare gå én vei - nedover.

Forkjølelsesvirus

– Selv om jeg av og til gikk fort følte jeg meg slapp. Av en eller annen merkelig grunn ble jeg veldig stiv og støl i armene. Etter jul forsto jeg at noe var riv ruskende galt, sier han nå.

Hjemme i Norge testet han positivt på et forkjølelsesvirus. Det såkalte rhinoviruset som blant annet har satt Tarjei Bø ut av spill.

Så langt greit nok, tenkte skiskytteren. Han hadde fått et svar.

Mysteriet startet to uker senere da nye blodprøver viste at han var frisk, men han selv fortsatt følte seg helt utafor.

– Jeg orket ikke å gjøre noen ting. Jeg satt i en lenestol hjemme i sju - åtte timer hver dag og var helt matt i kroppen. Samtidig var alle tester bra. Det var en veldig merkelig situasjon. Ingen fant ut av noen ting. Det var innmari kjipt.

Dette var i januar og nå forsvant 23-åringen, som har ni medaljer fra junior-VM, ut av sesongen for godt. Det skulle gå hele seks måneder før han kunne trene igjen.

Ga bort landslagsplassen

I mars så han seg nødt til å ta sitt livs hittil tøffeste valg: Han sa fra seg landslagsplassen på kanskje verdens beste skiskytterlag. Laget han ble en del av allerede som 21-åring etter en imponerende sesong på rekruttlandslaget.

– Det var en vanskelig avgjørelse å ta, men jeg er glad jeg klarte å gjøre det. Det kan fort ha vært det beste valget jeg har tatt i livet.

Han trengte tid til å bygge seg opp i eget tempo, uten å la seg rive med av Emil Hegle Svendsen, brødrene Bø og de andre lagkameratene.

Alt for å jobbe med den enkle, men likevel så vanskelige oppgaven han hadde fått av legene: Å ta det med ro.

– Den verste beskjeden en toppidrettsutøver kan få, sier Christiansen ærlig.

Vanligvis trener han 25 timer i uka, nå fikk han ikke lov til større utskeielser enn to gåturer på en halvtime hver.

Etter hvert meldte han seg opp til fire økonomifag gjennom nettstudier på BI. Noe måtte han jo gjøre. Skiskytteren fullførte med tre B’er og én A. Det ble et kjærkomment blaff av mestringsfølelse.

– Ikke sikre på noen ting

Samtidig klødde legene seg i hodet uten å finne en nøyaktig forklaring på sykdomsmysteriet.

– Hadde vi kunnet tatt én blodprøve og funnet ut hva som feilet han hadde vi vært glade, sier landslagslege Ola Berger.

Den mest logiske forklaringen man kom frem til var at Christiansen hadde trent og konkurrert for lenge og for hardt med et virus i kroppen. Da er det ifølge Berger ikke uvanlig at utøvere blir slått ut i lengre tid.

– Det er på en måte risikoen ved å drive med utholdenhetsidrett, sier han og forklarer:

– I Vetles tilfelle var nok denne infeksjonen så lav at han ikke merket den underveis og det er nettopp det som er faren ved dette. Er man åpenbart forkjølet eller syk er det jo mye lettere å vite at man skal ta det med ro.

Men noen sikker forklaring på hva som har feilet skiskytteren finnes ikke.

– Vi er jo ikke sikre på noen ting. Det eneste vi vet er at jeg hadde det rhinoviruset, men at det skulle gjøre så stor skade er litt merkelig, sier Christiansen selv.

Trener igjen

Nå går han jevnlig til tester på Olympiatoppen i Oslo for å ikke tabbe seg ut på veien tilbake. De foreløpige testene viser at han er på riktig vei.

Nå er endelig det som har ødelagt for ham – hva det nå enn har vært – ute av kroppen.

Siden midten av juli har han sakte, men sikkert spent på seg rulleski, joggesko og drikkebelte. Den første uka trente han seks timer, deretter økte han med to timer hver uke. Nå har han gode treninger igjen.

– Jeg trodde jeg skulle være mye dårligere enn jeg faktisk er, så nå sier jeg bare til meg selv «Vetle, du må bare kjøre på!».

Vil til VM

Det smeller i rulleskipigger når NRK møter 23-åringen denne uken. Stavene hamres i den solstekende asfalten.

– Jeg kommer meg seg sakte, men sikkert opp fra mosjonist-stadiet, sier han spøkefullt.

Pulsen er høy når han stopper for å drikke litt.

– Fy søren det er tungt. Jeg kjenner det, men det er deilig også. Kjenne at man lever. Det er det som er livet for oss toppidrettsutøvere - trene så du nesten spyr, sier han.

Han fullfører sine åtte hurtighetsdrag på Birkebeineren skistadion, stedet som for alltid vil forbindes med OL på Lillehammer, vel vitende om at hans trolig eneste sjanse til å konkurrere i et mesterskap på hjemmebane kommer til vinteren med VM i Holmenkollen.

Med så lite trening i banken virker det som et formidabelt prosjekt å i det hele tatt komme med i den sterke norske VM-troppen, men Vetle Sjåstad Christiansen er ikke kjent for å gi opp. Han har alltid vært en av dem som har trent mest og hardest og er det én gang i livet han virkelig skal gjøre akkurat dét – er det nå.

– Så lenge det er teoretisk mulig går jeg for det, sier han bestemt og tenker på VM-plassen.

– Jeg har ikke satt meg noe spesielt resultatmål. Jeg skal bare finne tilbake til den gode gamle Vetle. Jeg skal skyte bra, jeg skal gå gode sisterunder og jeg skal «gøtse» på. Gjør jeg det blir det bra!

Hva tenker han så om det han sa på Sjusjøen?

– Jeg må vel spise i meg de ordene, men jeg kan si at jeg kan klare det i år eller neste år, eller en gang i løpet av livet.

• LES OGSÅ: Vetle lekte Bjørndalen da han var liten
• LES OGSÅ: Bjørndalen har mistet seks (!) uker med trening