Bente Skari dominerte internasjonale kvinnelangrenn i årene rett før og rett etter årtusenskiftet.
Nett-TV:
Fra 1999 til 2003 tok hun ett OL-gull, fem VM-gull, og vant verdenscupen fire ganger på fem sesonger.
Men våren 2003, etter VM i Val di Fiemme, la hun plutselig opp. Da var hun på topp, hun var fortsatt bare 30 år, og kunne holdt seg på topp i mange år. Men hun ville gi seg på toppen.
Datter av "Stafett-Martin"
Hun ble førdt 10. september 1972 som Bente Martinsen - datter av Odd "Stafett-Martin" Martinsen i Nittedal.
Første gang det skiinteresserte Norge hørte om Bente var i junior-NM i Alta i 1990. Den lovende 17-åringen var storfavoritt, men en forkjølelse gjorde at det bare ble tredjeplass.
Bente Skari rakk OL på Lillehammer i 1994, da det endte med en 20.-plass på 15 km fri teknikk. Hun deltok i VM både i Canada i 1995 og i Trondheim i 1997, med åttendeplasser som beste resultat.
Endelig v-cup-seier
Bente debuterte i verdenscupen i svenske Funäsdalen i mars 1992, men først mot slutten av tiåret nådde hun toppen. Første seieren kom i Milano i et sprintrenn like før jul i 1997.
Det skulle bli mange flere. Totalt stod hun med 44 enkeltseirer da karrieren var slutt. I klassisk langrenn var hun uslåelig, og 18. januar 2001 vant hun også et verdenscuprenn i fri teknikk.
OL i Nagano i 1998 gav den første store medaljen. Med 0,9 sekunds margin sikret hun seg bronsen på 5 km.
Gjennombruddet
Det storde gjennombruddet kom i VM i Ramsau i 1999. Da tok hun gull på 5-kilometeren. Deretter skulle hun dominere internasjonale kvinnelangrenn de neste fire åra.
I Lahti-VM i 2001 vant hun både 10 og 15 km. Samme året fikk hun tildelt Holmenkollmedaljen.
Men det var i OL i Salt Lake City i 2002 Bente ble historisk. Inntil da hadde ingen norske langrennsjenter klart å ta et indivduelt OL-gull. Bente klarte det på 10-kilometeren i klassisk stil.
I det samme mesterskapet tok hun også sølv på stafetten og bronse på 30 km fri teknikk.
Det store sjokket
I VM året etter var hun favoritt på det meste. Hun innledet med gull på 15 km fellesstart, og et par dager seinere på 10-kilometeren. Men så ble hun syk, og fikk ikke være med mer.
Og under NM i Trondheim en måneds tid etterpå sjokkerte hun hele det skiinteresserte publikum.
Rett etter at hun hadde tatt sitt niende individuelle norske mesterskap, kunngjorde hun at hun skulle legge opp, bare 30 år gammel. - Viljen og motivasjonen er ikke god nok lenger, sa hun til NRK den gangen.
Sjokket ble ikke mindre ved at Thomas Alsgaard også la opp samtidig. De to var Norges klart beste langrennsløpere på den tiden.
Bunnen falt ut
Det var som om bunnen falt ut av norsk langrennssport. Folk ville ikke tro det.
I et intervju med "Bjerten", avisa for Bjertnes Videregående skole" utdyper hun det slik.
- Jeg følte på det tidspunktet at jeg var lei av å reise. Jeg var gjennomsnittlig borte 250 dager i året, og bodde så å si i bag. Jeg var også lei av å alltid måtte være opplagt, ikke være trøtt, ikke være syk og aldri kunne ha en dårlig dag. Jeg ville også ha et liv der jeg ikke alltid visste hva jeg skulle, og slapp å planlegge hver eneste dag og helg, jeg ønsket å kunne ta ting litt mer på sparket og leve mer som vanlige mennesker.
I august 2000 giftet hun seg, og tok samtidig mannens etternavn. Da var hun for lengst etablert på egne bein, og ikke lenger "datter av Odd".
Sterke reaksjoner
Men skiftet av etternavn skapte en del reaksjoner. "Slikt gjør ikke en moderne kvinne", var ett av omkvedene.
Derfor ble dette leserinnlegget, underskrevet S.H, Oslo, tatt inn på langrenn.com i januar 2001:
"Det er med sjokk og vantro jeg ser at du har tatt din manns etternavn da du giftet deg. At en sterk og selvstendig jente som deg, som forlengst har brutt med den tradisjonelle kvinnerollen, gjør noe slikt, er en stor skuffelse".
Og videre:
"Ta tilbake "pikenavnet" ditt, så skal vi heie på deg igjen! Håper du får en virkelig dårlig sesong inntil du gjør det."
Bente tålte det også, hun.
