Særlov kan gi IOC skattefritak i Norge

– De siste årene har vi sett at Den internasjonale Olympiske Komite (IOC) har presset arrangørlandene til å få absolutt fritak for veldig mye innenfor skatt og avgifter. Arrangørlandene har godtatt hva som helst, sier skatteprofessor Ole Gjems-Onstad på BI.

Denne uken kom Norge et viktig steg nærmere en OL-søknad da Oslos befolkning stemte ja i OL-avstemningen.

Nå jobber staten med å gå gjennom Oslos søknad om statsgaranti for å beregne hvor mye et slikt mesterskap kan komme til å koste.

Samtidig må Finansdepartementet forholde seg til Oslo 2022s advokater som ser behovet for noe helt unikt i norsk sammenheng: En egen lov som sikrer at IOC i skattesammenheng får særbehandling.

Firmaet Deloitte trekker parallellene til da OL ble arrangert i London i 2012. Da innførte Storbritannia tilsvarende særlover som sikret IOC skattefritak.

I et annet notat anbefaler advokatfirmaet å gå i dialog med Finansdepartementet for å garantere at Oslo 2022 sikres såkalt 0-sats på moms.

– Ordninger ingen andre kan drømme om

Dette får skatteprofessor Ole Gjems-Onstad på BI til å reagere. Han har via kolleger i andre europeiske land allerede merket tendensen til at IOC forventer særbehandling på disse områdene.

– De får særordninger som ingen andre kan drømme om. Skattelovgivningen gir et vern for idretten generelt, men her er det en organisasjon og et arrangement som får spesielle regler, sier Gjems-Onstad, som synes det er bra hvis dette blir debattert.

Finansdepartementet opplyser til NRK at det aldri før har vært laget særlover i forbindelse med idrettsarrangementer i Norge. De bekrefter at behovet for skatte- og avgiftstilpasninger er noe som inngår i arbeidet de nå driver med, men at de foreløpig ikke har tatt stilling i saken.

Skatteprofessor Frederik Zimmer ved Universitetet i Oslo sier det kan være utfordringer knyttet til å særbehandle et arrangement.

– Det er alltid en problemstilling når man gir et unntak at det kan komme andre. Man kan kanskje si at OL er så stort og dermed er et særtilfelle. Men det finnes jo andre idrettsarrangementer der det bare er snakk om en gradsforskjell, og man kan snakke om store rockekonserter, for eksempel. Så det er alltid en risiko for spredning, sier Zimmer.

– Må akseptere særlover

IOC stiller ikke som et absolutt krav å slippe beskatning i landene der de opererer. Spørsmålet er imidlertid om Norges sjanser til å få tildelt OL blir mindre uten at ikke alle skatte- og avgiftsspørsmål er avklart?

Tidligere idrettspresident Hans B. Skaset mener Norge forplikter seg til mye dersom man søker om et OL.

– Stortinget og regjeringen må være klar over at hvis de stiller seg bak en søknad og gir statsgaranti, så har de samtidig akseptert å lage særlover for arrangementet etter IOCs krav, sier Skaset til Vårt Land.

Han synes ikke noe om at det samme nå kan bli aktuelt i Norge.

– Dette er en helt uholdbar situasjon. At det er mulig for den type organisasjoner som vi her snakker om å operere som om de yter et bidrag til menneskeheten som ikke bør beskattes er helt håpløst, sier han videre.

– Skjønner ikke argumentasjonen

Det norske IOC-medlemmet Gerhard Heiberg synes ikke IOC forlanger spesielt mye av arrangørlandene.

– En del av det som foregår er at Oslo forhandler med IOC og på den måten får en klarhet i hva som forlanges, sier Heiberg.

– I forbindelse med London-OL tok IOC ut mange milliarder kroner. For at det ikke skulle beskattes måtte britiske myndigheter lage særlover, og det samme må kanskje skje i Norge. Hva kan du si om det?

– Jeg skjønner ikke argumentasjon. Vi får store inntekter fra tv-rettigheter og sponsorer. Cirka 50 prosent av de inntektene går tilbake til arrangørene. De fleste er strålende fornøyd med at IOC betaler mange milliarder for arrangementet utfra de avtalene vi gjør, sier Heiberg.

Direktør Eli Grimsby i Oslo2022 ønsker ikke å spekulere i om Oslos sjanser til å få arrangere et OL avhenger av om IOC slipper å betale skatt. Hun er tvert imot tydelig på at IOC må forholde seg til norsk lov og kan komme til å bli skattepliktige i Norge.

– I enkelte land har de særlovgivning av praktiske hensyn for å kunne gjennomføre dette på en grei måte. Deloitte (Oslo 2022s advokater, journ.anm.) har anbefalt at det bør vurderes en særlov, og det bør vurderes på statlig nivå, sier Grimsby.