Denne skolen har spyttet ut løpestjerner i 30 år

Jeg har fått lov å besøke den berømte talentfabrikken St. Patrick`s High School Iten. Skolen som har spyttet ut løpestjerner i mer enn 30 år.

Rundt omkring på skoleområdet har de beste løperne fått lov til å plante et tre i sitt navn. Det er morsomt bare å gå rundt å se på skiltene foran trærne.

Her finner jeg navnet til Vebjørn Rodals gamle rival Wilson Kipketer, dagens 800-meterkonge David Rudisha og tidligere helter som Ibrahim Hussein, Mike Boit og Wilson Kipketer Boit blant mange flere.

Utvelgelsen

Den legendariske treneren Brother Colm har selvfølgelig også fått sitt eget tre. Han har vært her siden midt på 70-tallet.

Da den fysiske treneren på skolen dro like etter hans ankomst fikk han ansvaret for treningen på skolen. Den gang kunne han ikke noe om løping. Nå er han den kanskje mest anerkjente treneren i landet.

Nå er det skoleferie i Kenya. Derfor står Brother Colm på et åpent felt like ved skolebygningene og titter på nærmere 30 gutter og jenter i alderen 14 til 19 år. De løper på rekke. Løperen bak følger tett på løperen foran. Alle løper i takt.

– Vi plukker dem ut ved å se på skolekonkurranser og via våre kontakter i området, forteller Brother Colm.

Dette er de største talentene i fra skolene rundt Iten. Her skal de bo, spise og trene hele den fire uker lange skoleferien.

• Les også: Alle Post-kortene fra Kenya

Løper barbeint

Barn er den største underholdningen på løpeturene våre rundt Iten. De dukker opp fra de underligste plasser, og roper så høyt de kan på 100 meters avstand. De fleste er barbeint der de fyker rundt.

Timothy Limo forteller at han alltid løp barbeint til skolen. Men en dag fikk han et par sko av sine foreldre. De ble testet ut og kjapt vraket.

– Jeg synes det gjorde vondt i beina når jeg hadde på meg skoene, så jeg likte det ikke.

Men han ville ikke skuffe foreldrene som hadde skaffet han skoene. Derfor forlot han hjemmet med sko på beina hver morgen han skulle til skolen.

– Rett bortenfor huset tok jeg av meg skoene og gjemte dem i en busk. Så løp jeg til skolen uten sko. Når jeg var på vei hjem, fant jeg skoene jeg hadde gjemt, og tok dem på meg igjen, forteller han med et stort smil.

• Les også: Kan det være kostholdet?

Ser på løpeteknikk og holdning

På talentcampen på St.Patricks står brother Colm og ser på ungdommens løpsøvelser med et rutinert blikk. Jeg spør hva det er han ser etter.

– Det kan være holdning, løpeteknikk, rytme og kontakt med underlaget. Det er mange som spør hva jeg ser etter, men det er ikke alltid så godt å si. Noen ganger liker jeg bare å se på dem uten å tenke så mye, forklarer han.

Jeg mistenker han for å ha et skarpt blikk.

Mange stjerner har vært innom tilsvarende ungdomscamp tidligere. Det ferskeste eksempelet er kanske Edna Kiplagat, som vant VM i maraton i fjor og London Marathon på søndag.

Gutten som fører an den ene rekken er litt større og kraftigere enn de andre. 17-åringen, som er iført en hvit t-skjorte, ser veldig fokusert ut. Han har ikke noe typisk langdistansekropp, men jeg tviler ikke på at han har fartsressurser.

Det er broren til David Rudisha, verdensrekordholder og olympiske mester på 800-meter i 2012.

Tiden vil vise om 17-åringen som løper rundt på plenen foran meg, når brorens nivå.

– Vi lærer ungdommen løpsteknikk, drilløvelser, hvordan de skal trene og forbereder dem på konkurranser, forteller Colm.

Skolekonkurranser er en viktig del av oppveksten for løpstalentene. De starter i svært ung alder. Det er her talentene blir oppdaget og oppfordret til å satse. De beste i dette området havner på talentfabrikken på St. Patricks i skoleferiene.

Kenyanske barn løper mye

Mange av barna vi møter under treningsøkter i området følger etter oss. Noen er på vei til skolen, andre er bare ute og leker. De spretter opp på veien og begynner å løpe. De følger alt fra noen få meter til over en kilometer på det lengste.

En dag fulgte en stor gruppe barn i alderen 7-8 til 12-13 år oss i omtrent en kilometer. Vi var inne på en vei med ganske mange steiner og litt ubehagelig underlag. Likevel fulgte de oss lett, barbeint.

De smilte og lo, og det er ingen tvil om at de synes vi pustet tungt.

– Og se, jeg har ingen sko, sa gutten i front og lo igjen.

Det virker som denne barfotløpingen gir kenyanske barn et lett og fint fotsett. Det må gi sterke ankler og føtter. Kanskje er det sånn verdensenerne har utviklet sitt elegante steg?

Jeg skjønner ikke hvordan gutten klarte å løpe barbeint uten å få vondt blant alle steinene.

Men dette har han gjort siden han var født. Med lette elegante steg fulgte han oss helt til neste store kryss. Ut fra pusten hans virket han i minst like god form som oss.

Washington Kibiwott mener enkelte barn løper opp til 20 kilometer hver dag. 10-12 kilometer fram og tilbake til skolen. Mange har 2-3 kilometer skolevei, og er også hjemme og spiser i lunsjen.

De løper ikke fordi de vil løpe. De løper for å unngå å komme for seint. Barn som kommer for sent til skolen i Kenya blir slått, får jeg fortalt av mange.

I tillegg hjelper de foreldrene med å holde styr på kuene eller leker rundt omkring på jordene. Det må gi en ganske god utholdenhetsbase. Det er få ipader, TVer og datamaskiner å se blant jordhyttene ute på bygda. Vi har imidlertid registrert en og annen hjemmelaget fotball, noen trillende hjul og pinner i ulik bruk.

– Kenyanske løpere kommer alltid fra en fattig bakgrunn ute på landsbygda. At de kommer fra en familie med penger i byen skjer ikke, forteller den norske treneren Frank Evertsen, som har vært jevnlig i området siden 1990.

Forbildene bidrar

Talentene på St. Patricks har allerede vært gjennom to korte økter tidligere i dag. Jeg takker Brother Colm for at jeg har fått følge første del dagens siste trening. Det er andre dag av campen, og han prøver fortsatt å få oversikt over de unge løperne, så jeg vil ikke forstyrre for mye.

Jeg legger treningsområdet bak meg og beveger mot hovedporten. Halvveis møter jeg en kjent skikkelse.

Det er David Rudisha selv som kommer gående.

Jeg hilser og får svar. Dette er mannen som har prestert et av verdenshistoriens råeste baneløp da han satte verdensrekord under London-OL. Han satte farten selv fra start, ingen kunne følge. Verdensrekorder satt uten harer er sjelden vare.

Nå er Rudisha på vei bort til Brother Colms ungdommer for å veilede dem gjennom resten av økten.

Om fem år skal jeg se gjennom bildene jeg tok her. Jeg er sikker på at noen av ansiktene dukker opp i OL og verdensmesterskap om noen år.

• Les også: «Jeg skjønner ikke at det er mulig, særlig i denne høyden»