Derfor gikk Thorkildsen under jorda

– Det ble selvfølgelig mye sutring i media da jeg var borte, men det bryr jeg meg ikke om.

Andreas Thorkildsen blir stille et par sekunder og smiler forsiktig.

Håret har grodd flere centimeter og skjegget har blitt vesentlig tyngre siden sist han ble avbildet i media. Et av landets mest kjente fjes er nesten ikke til å kjenne igjen.

Dette er Norges-historiens mestvinnende friidrettsutøvers første møte med pressen på nesten fem måneder.

– Jeg følte rett og slett ikke for å snakke. Jeg visste jeg kom til å få de samme spørsmålene, så vi sendte ut en pressemelding sånn at alle fikk den samme beskjeden. Da ble det ikke noe rom for spekulasjoner og tull, sier Thorkildsen.

Mens han var «borte» sto han overfor karrierens tøffeste valg: Skulle han legge opp? Eller skulle han legge seg under kniven?

Han valgte alternativ nummer to. Et siste forsøk for å komme tilbake som spydkaster.

– Hadde det ikke vært for Rio-OL 2016 eller lysten til å fortsette karrieren, hadde jeg ikke operert hofta, sier 32-åringen.

Thorkildsen glemte alt som het EM i Zürich i sommer, gjorde seg utilgjengelig for pressen og tok en pause fra omverdenen. Han gikk under jorda.

• Les også: – Han er mer pasient enn utøver

For dårlig for TV

Sørlendingen var en gang norsk friidretts store gullgutt. Fra gjennombruddet under OL i Athen i 2004 til VM i Daegu i 2011 vant Andreas Thorkildsen fem gull og tre sølv på åtte mesterskap.

Så var det full stopp.

De fire neste mesterskapene har endt uten medalje for mannen med spydet. Etter tre fiaskosesonger på rad tok motgangen til slutt overhånd i sommerens Diamond League-stevnet i Skottland.

Glasgow, 12. juli 2014: Andreas Thorkildsen har levert fire døde kast og ender naturligvis sist på resultatlistene. TV-seerne har imidlertid ikke fått se et eneste kast fra nordmannen.

Produceren i Skottland mener rett og slett at friidrettsstjernens prestasjoner er for dårlige til å bli vist på TV.

Han har blitt en statist. Thorkildsen, kledd i lilla shorts og overdel, smiler tappert mens han håndhilser på vinneren Thomas Röhler og – det som en gang var hans argeste rival – Tero Pitkämäki.

Nordmannen tar noen skritt bort fra konkurrentene, stopper opp og tar et godt grep om remmene på sekken som sitter stramt på ryggen. Han løfter blikket fra banedekket og speider bortover gressplenen noen meter unna.

Over 90 meter lenger bortenfor skulle spydet ha landet. Men han er milevis unna. Og det er akkurat én måned igjen til EM i Zürich.

– Jeg har alltid følt at jeg kan ta medalje eller vinne i de mesterskapene jeg har deltatt i, men før EM i Zürich tenkte jeg «dette kan du bare glemme». Og da var det bare å glemme det, sier Thorkildsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vurderte å legge opp

Den nevnte Diamond League-stevnet i Glasgow var dråpen. Han hadde fått nok av dårlige kast og nok av smertene i ryggen, hoften og bekkenet. I samråd med støtteapparatet bestemte han seg for å operere venstre hofte.

– Hadde jeg ikke operert, hadde jeg sagt takk og farvel i sommer. Men det er det her jeg har lyst til å drive med, sier han.

– Ja, vurderte du å legge opp på et tidspunkt?

– Selv med de siste årenes motgang, har jeg funnet ut at jeg fortsatt har en mulighet. Jeg trives ekstremt godt med livsstilen som følger med idrettsutøverlivet. Jeg gjør heller dette enn å skaffe meg en kjedelig jobb, svarer Thorkildsen og gliser.

– Jeg føler enda at jeg kan plukke noen medaljer.

Opererte venstre hofte

Taster man inn ordene «Andreas Thorkildsen skade» på Google får man 34.100 treff. Et bevis på at spydesset er en mye omtalt mann, men også et bevis på at han er en skadeplaget utøver.

Smertene i ryggen, hoften og bekkenet har fulgt Thorkildsen i mange år. I 2011 tok han VM-sølv med den samme skaden som han opererte seg for i slutten av august.

– Operasjonen var helt nødvendig fordi skaden hindret den siste fem prosenten av kastingen – og det er fort fem meter i konkurranse. Jeg har prøvd alt av behandlingsformer, men når det ikke fungerte, var det bare å legge seg under kniven. Det var en slags siste utvei, sier han.

Thorkildsen har dermed ingen planer for 2015-sesongen, som er så godt som skrinlagt.

– Nå handler det om rehabilitering. Jeg må bygge meg opp best mulig slik at jeg er tilbake i 2016. 2015 blir mer et «vi-ser-hva-som-skjer-år», sier 32-åringen.

Veien tilbake til toppen

Oslo, 25. november 2014: To svarte- og gullfargede joggesko bærer en 90 kilos kropp oppover trappene på Olympiatoppen i Oslo. Rehabiliteringstreningen er i gang. Hvert sjette trappetrinn blir truffet og tilbakelagt i et forrykende tempo.

De slitte joggeskoene når toppen, men er ikke fornøyd, dasser tungt ned igjen og tar en kort pause. Så starter oppturen nok en gang. Hvert sjette trappetrinn av gangen. Joggeskoene side om side – helt synkront.

Andreas Thorkildsen bruker ett ord for å beskrive rehabiliteringstreningen: «dritkjedelig».

– Kroppen føles som sirup i forhold til hvordan den er på sitt beste, sier han.

Men tre til seks måneder med rehabilitering skal forhåpentligvis hjelpe han tilbake på toppnivå når OL-sesongen 2016 starter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ble aldri mettet

– Det er en fordel å ha vært på et høyt nivå tidligere – da vet man hvordan man skal komme dit. Nå er det bare å håpe på at operasjonene har gjort at ting ligger til rette for at jeg skal komme helt tilbake, sier Thorkildsen.

– Hvordan tror du dette går?

– Nå skal jeg prøve å være veldig forsiktig fordi jeg er veldig «keen» på å komme tilbake i 2016. Jeg må prøve å ikke gå på veldig mange smeller frem til jeg skal kaste igjen. Det blir ett år hvor jeg skal være forsiktig og prøve å være smart. Dette er siste sjanse for å fikse hofta. Hvis jeg ryker på noe mer nå, er jeg ferdig. Og det har jeg ikke tenkt til å risikere, svarer han.

Thorkildsen har vunnet alt som det går an å vinne i spyd, men han er fortsatt sulten. På et nytt OL-gull og en slags revansje.

– Da jeg opplevde motgang, oppdaget jeg også at jeg overhodet ikke var mett, sier han.

Imageskifte?

Men nok om operasjon, rehabilitering og Rio-OL. Det er tid for spørsmålet «alle» venter på:

– Hvordan forklarer du skjegget?

– Det tar litt tid. Men du kan få det til du og. Du må bare jobbe lenge, sier han og ler.

Mannen, som ble hele Norges spydyndling med sine glattbarberte kinn, bløte konsonanter og strikkeluer, benekter at han gikk gjennom et imageskifte mens han var borte.

– Nei, det har egentlig bare skjedd. Jeg har aldri hatt et ordentlig skjegg, så da det begynte å gro, ville jeg bare se hvor langt det kunne bli, sier Thorkildsen.

Resultatet kan bli påfallende. Thorkildsen har levert enorme lengder før.