Den tyske marinen bygget det tunge kystbatteriet på Møvig i årene 1941 til 1945.
Ammunisjonsjernbanen er cirka 3 kilometer lang og vognene fraktet ammunisjon fra ammunisjonsbunkeren til de fire ulike kanonene på området.
Hoveddelen av banen ligger fremdeles i terrenget, men er sterkt preget av forfall.
Nå ønsker Stiftelsen Kristiansand kanonmuseum å sette banen i stand og håpet er å kunne bruke vognene til å frakte turister og besøkende rundt på en omvisning, tilsvarende det som blir gjort på «søsterfortet» ved Hanstholm i Danmark.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Byggestart i 2015?
Formann i Stiftelsen Kristiansand kanonmuseum, Hege Boman Grundekjøn, sier man nå er mye nærmere en realisering av prosjektet.
– Vi håper at vi kan starte arbeidene så fort vinteren er over. Men i og med at det er andre aktører som også er inne i prosjektet, så kan jeg ikke si noe konkret om tidsperspektivet for ferdigstillelse. Men for stiftelsens del så vil vi gjerne sette i gang på vårparten, sier Grundekjøn til NRK.
Og det er viktig for kanonmuseet å få gjennomført dette prosjektet, ifølge Grundekjøn.
– Å åpne ammunisjonsjernbanen er et av flere tiltak for å bringe kanonmuseet til det nivået vi mener det bør ha. Dette er et unikt anlegg lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er stor interesse for kanonmuseet særlig i utlandet, og vi har tre prioriterte mål. Det ene er å reetablere jernbanen, det andre er å øke informasjonen om "Batterie Vara" og det tredje er å bringe flere turister til kanonmuseet, sier hun.
3,1 millioner kroner
Foreløpige beregninger viser at det vil koste cirka 3,1 millioner kroner å reetablere ammunisjonsjernbanen.
Stiftelsen har fått 850.000 kroner i gaver fra banker og finansinstitusjoner, og vil søke kulturstiftelsen Cultiva om pengestøtte.
I tillegg håper Hege Boman Grundekjøn at Kristiansand kommune vil gå inn med penger.
– Kommunen har i sitt budsjett signalisert at de vil støtte prosjektet med inntil 1,2 millioner kroner, sier hun.
Reetablering av ammunisjonsjernbanen har vært et prosjekt som stiftelsen har arbeidet med i meget lang tid.
– Dette er et prosjekt som stiftelsen har arbeidet med i cirka 10 år. Og det er nå vi ser at det begynner å løsne, sier Grundekjøn.
