Neste uke feirer Utsira 100-årsjubileet for kvinners stemmerett med et nytt teaterstykke om det såkalte kvinnekuppet i 1925, men – nå viser det seg at historien slett ikke har noe med kvinnesak å gjøre.

Det var nemlig hevnlystne menn som sto bak, da kvinner stakk av med 11 av 12 plasser i herredsstyret.

– Feminister over hele verden over jublet jo over denne feministseieren, sier teatersjef i Haugesund, Birgit Amalie Nilsen.

Aasa Helgsen - Norges første kvinnelige ordfører er udødeliggjort i en byste foran rådhuset på øya. - Foto: Anett Johansen Espeland /

Norges første kvinnelige ordfører er udødeliggjort i en byste foran rådhuset på øya.

Foto: Anett Johansen Espeland

Norges første kvinnelige ordfører

Teatersjefen har skrevet manus til stykket "Kvinnekuppet på Utsira", om det som skjedde i 1925, da kvinner stakk av med elleve av tolv plasser i herredsstyret, og øya fikk Norges første kvinnelige ordfører

Etter at Aasa Helgesen ble ordfører tok det hele 52 år før det kom en ny kvinne inn i politikken på Utsira. Det var ingen kvinnesaksstemning på øya i 1925, sier teatersjefen.

– Det er veldig mange teorier om hva som skjedde. Ingen av kvinnene stilte til valg, og ingen av dem ønsket å styre. Antageligvis var det en hevnaksjon, for det verste man kunne si da var jo at kona kunne gjøre en like god jobb som han, så det var jo ikke akkurat feminisme, sier Nilsen.

Les også: Spiller Europas første kvinnelige ordfører

Les også: Søkte om jobb i barnehage – ble ordfører på Utsira

Skeptisk til kvinnesaksvinklingen

Leif Klovning - Leif Klovning synes det er en god historie, men er litt skeptisk til at kvinnekuppet blir teater i anledning stemmerettsjubileet. - Foto: Anett Johansen Espeland /

Leif Klovning synes det er en god historie, men er litt skeptisk til at kvinnekuppet blir teater i anledning stemmerettsjubileet.

Foto: Anett Johansen Espeland

De fleste heller nå til teorien om at kvinnekuppet var regissert av menn som ville hevne seg på det sittende styret, som da hadde startet jakten på skattesvindlere i bygda.

– Jeg er tredjegenerasjon etter de såkalte ulvene som snøt Utsira kommune for skattepenger, og det er jo ingen tvil om hva som var grunnen til at det ble et kvinnestyre i 1925, det er jo den såkalte skattesaken, sier Leif Klovning.

Det var Klovning-familien mot Helgesen-familien, nord mot sør. Skattesaken førte til både rettssaker, skam og splid, og sentralt i det hele sto Klovnings bestefar Sven. At kvinnekuppet blir teater i året for 100-årsfeiringen av kvinners stemmerett – det blir litt søkt, synes han.

– Min bestefar stemte jo på kvinnelista for å få det sittende styret vekk. Kvinnesaksvinklingen synes jeg blir litt feil rett og slett, sier Klovning.

Men stykket settes nå likevel opp i anledning stemmerettsjubileet. Først ut er Utsira, men senere drar stykket på skoleturne rundt i Rogaland.