Forsker hevder vi aldri vil få et nytt Nokas-ran

Ti år er gått siden Nokas-ranet i Stavanger. Både professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, Ole Andreas Engen, og beredskapssjef i Stavanger kommune, Torstein Nielsen, mener ranet har fått konsekvenser for hvordan samfunnet tenker om sikkerhet og beredskap.

Stavanger 5. april 2004 om morgenen:
En politimann blir drept, 57,5 millioner kroner blir ranet i anslaget mot tellesentralen i sentrum.

12 ransmenn fikk senere sin straff, men store deler av ransutbyttet er aldri kommet til rette.

• LES OGSÅ: Ti år etter er 51 NOKAS-millioner fortsatt borte

Etter ranet sa man at Stavanger mistet sin uskyld, at byen var okkupert og aldri ville bli den samme. Ingen var forberedt og få hadde tenkt tanken på et ransanslag som skulle medføre skuddveksling midt i Stavanger sentrum og at byen med ett ble forvandlet til en krigssone.

Aldri

– Et tilsvarende ran kommer lite trolig til å skje igjen, sier professor i samfunnssikkerhet, Ole Andreas Engen.

– Vi kommer aldri til å få en type Nokas-ran igjen eller samme type angrep. Jeg tror heller ikke det er en veldig stor risiko for at tilsvarende hendelser skjer i en norsk sammenheng, sier Engen.

Bakgrunnen er at denne type handlinger har en tendens til å bli utdatert på dato i samme øyeblikk de skjer. Overraskelsesmomentet forsvinner og det vet også de som planlegger denne type handlinger, mener Engen.

Beskytte

Torstein Nielsen var beredskapssjef i Stavanger kommune i 2004 og er det fortsatt. Han viser til at beredskapsarbeidet har endret karakter de siste ti årene

– Vår tilnærming nå er at vi ikke bygger beredskap mot spesifikke hendelser. Men vi er tydelige på hvilke verdier i samfunnet vi må beskytte. Så kan den utløsende hendelsen være det den vil. Vi vil aldri vite hva som neste gang vil ramme Stavanger eller vårt område, sier Nielsen.

• LES OGSÅ: Nokas-raner løslates på prøve
• LES OGSÅ: Havnå: – Nokas-pengene er borte

Både med tanke på krisehåndtering og beredskap har Nokas-ranet satt dype spor som man har tatt lærdom av, sier Nielsen.

– Samfunnet er på alle måter bedre forberedt i dag. Et annet spørsmål er om vi er godt nok forberedt. Det tror jeg ikke er tilfelle, sier Torstein Nielsen.

Lærdom

De som har hatt mest grunn til å trekke lærdom av Nokas-ranet, er dem som overvåket de kriminelle nettverkene. Og de har tydeligvis trukket lærdom av det, sier Ole Andreas Engen.

– Beredskapen rundt kriminelle nettverk, overvåking og oppfølging av risikogrupper har nok blitt ganske mye bedre og mer intensivert i etterkant av nettopp Nokas-ranet. Samfunnet er blitt flinkere til å tenke i en form av forberedelse eller føre var prinsipper, mener Engen.

Engen mener samtidig det er veldig vanskelig å forberede seg på hendelser av denne type og bruke det som en rettesnor for samfunnssikkerhet og beredskap.

– Da trenger vi gode risikoanalyser i forhold til å tenke på hva slags hendelser som kan skje, sier Engen.

Ikke unngått

Torstein Nielsen i Stavanger kommune kan ikke se at samfunnet kunne ha forebygget Nokas-ranet på noen god måte.

– Det er enkelte grep en kunne ha blitt gjort. Å ha en tellesentral midt inne i en by, var det smart? Man kan stille spørsmål om nødetatene var organisert og satt sammen på en god måte og at en ikke hadde nok ressurser til raskt nok å gå i grep med ranerne. Men hadde man hatt et system som var bygget opp på denne måten, hadde vi kanskje hatt et kontrollsystem som man på andre måter ikke hadde vært godt nok fornøyd med, sier Nielsen.

Hva slags samfunn

Ole Andreas Engen mener det samtidig er viktig å stille spørsmålet om man egentlig ønsker et samfunn som skal være forberedt på alt det som kan skje.

– Jeg er ikke så sikker på om det samfunnet ville være så veldig godt å leve i, sier Engen.

Han viser til at om en by skulle forberede seg på nye og flere typer Nokas-ran hvert annet år ville det bety en beredskap i gatene og en synlighet av militær og politi som man ikke ønsker i norsk sammenheng.

– Det er viktig å diskutere balansegangen mellom hvilket samfunn vi ønsker, hvor stor bevegelsesfrihet vi vil ha, hvor mange lover og retningslinjer vi kan tåle før vi eventuelt knuser handlingsrommet og handlingsfriheten for de enkelte innbyggerne, sier Engen.