– Det er umulig å ha kontroll på de pengene når du blir jaktet på. De pengene er borte. Antakelig er de lagt i lommeboka, sier Havnå.
Fredag kveld holdt Havnå foredrag på Havnepuben i hjembyen Arendal. Etter foredraget ble det åpnet for å stille spørsmål. Det var da spørsmålet om Nokas-pengene kom opp.
– Når du blir jaktet på, så blir pengene lagt vekk. Sånn er det i kriminelle miljøer, hevder Havnå.
Vil ikke ut av fengsel
Han soner nå en dom på 16 års fengsel for ranet av Nokas i Stavanger i april 2004. Til sammen 13 personer ble dømt for ranet. I januar neste år kan han søke om å få slippe fri. Den tidligere kickbokseren sa til NRK tidligere fredag sa at det ikke er aktuelt.
– Jeg kommer nok ikke til å søke om å få slippe ut. Jeg venter litt. Jeg må være bedre forberedt enn jeg er nå, sa Havnå.
Havnå soner for tiden i det åpne fengslet på Bastøy. Der er han lettmatros om bord på fengselsbåten. I foredraget han holdt i Arendal var han tydelig på at det norske samfunnet må få mer igjen fra de innsatte.
– Som førtidspensjonering
– De innsatte må jobbe mer. Jeg sier ikke dette for at de innsatte skal få det så mye bedre. Men dersom de jobber, blir det bedre for alle og samfunnet får igjen, sier han.
Erling Havnå fortalte også en historie om en mann som satt i fengsel og som så på det som førtidspensjonering.
– Sannheten er at jeg kunne ha sittet i fengsel resten av livet. Det hadde ikke gjort meg noe, sa den tidligere ransmannen.
– Å se kjerringa klage er straff
Havnå var også klinkende klar på at han mener at straffene i Norge er for milde. Han mener også at standarden i norske fengsler er for gode.
– Hadde man bygget Halden fengsel i Kongo, så hadde folk hoppet over murene og inn i fengslet, sa Havnå til applaus fra tilhørerne.
Havnå fortalte også at han hadde tilbrakt 20 uker i ei celle der han isolerte seg. Og han fikk tiden til å gå raskere. Han mener innsatte tar mer skade av å ikke se omverdenen. Han mener at fengselsoppholdet mer skader familien enn den innsatte.
– Det som er riktig straff er at man må ha mest mulig kontakt med omverden og se at kjerringa klage på regninga, at gresset gror, se ungene hyle, og at kameratene reiser til Syden, mens du er i fengsel. Det er straff, mener Havnå.
– Tortur er en idé
– På 1800-tallet ble vi mer humane og gikk fra tukthus og slaveri til botsfengsel. Da satt man i ei celle og leste bibelen. I dag ser vi på TV på cella. Jeg mener at vi kanskje skulle ha snudd og gått tilbake til slaveriet, sier Havnå.
Nokas-dømte Havnå trakk også frem tortur som et mulig virkemiddel.
– Dersom vi begynner med tortur en gang i uka. Da er det bare meg som straffes. Da treffer man riktig. Man snakker om offentlig-privat-samarbeid. Man kan starte et torturfirma. Da plager vi kun han som skal plages. Det er jo en idé, sa Havnå.
Havnå fortalte at han hadde ni millioner kroner i gjeld, og at det burde være andre avbetalingsmåter å gjøre opp for seg.
– Når en ung gutt på 25 får en gjeld på to millioner, greier han ikke å betale det. Man piskes tilbake til kriminalitet, sa Havnå.