Kassetten er ikke død

– Det er en kasse full av gamle minner dette her, sier musikkentusiast Olav Nilsen.

I en slitt trekasse på stuegulvet ligger rundt 70 musikk-kassetter stablet sammen. Hjemme hos Nilsen er de fast inventar. De fleste coverne er dekorert med sirlig håndskrift, som røper innholdet på de hjemmemiksede kassettene.

Bærbart

50 år har gått siden Philips lanserte den aller første musikkassetten i 1963. Det nye formatet var laget for å ta opp lyd med diktafoner, men det tok ikke mer en et par år før det ble utgitt ferdig innspilt musikk på kassett. LP-en hadde fått en konkurrent.

Lever fortsatt

Selv om det er over ti år siden kassetten forsvant ut av butikkhyllene, finnes det fortsatt folk som trykker kassetten til sitt bryst. Enkelte artister og band foretrekker å gi ut musikken sin på kassett fremfor CD, og i kassettsamler-miljøet kjøpes og selges kassetter for flere tusen kroner.

– «Hi-Fi»

– Dette er en gammel favoritt, sier Nilsen og finner frem et sort og rosa kassettcover av det amerikanske rockebandet MC5, utgitt i 1983. Flere av låtene på denne kassetten fantes ikke i andre formater.

Nilsen tar MC5-kassetten ut av coveret, og putter den i kassettspilleren. Lyden av båndet som spoles tilbake fyller rommet med lav summing.

– Det er tar tid med kassetter. Det er det samme med mat, og alt annet som er bra, sier han bestemt.

Play-knappen trykkes inn og det går bare tre sekunder før MC5 fyller stuen. Kassetten har hatt rykte på seg for å ha dårlig lyd. Dette er Nilsen uenig i.

– Det er god lyd i kassetter. Det er «Hi-Fi» for mine gamle ører dette her, sier han entusiastisk.

Tidlig Tønes

Musikkentusiast Nilsen er så heldig at han har hobbyen sin som fulltidsjobb. Som leder for musikk- og filmavdelingen ved biblioteket i Stavanger, jakter han på sjeldne kassetter utgitt i Rogaland.

I biblioteksamlingen finnes alt fra «Husmødrene med gamle melodier» til «Om de nære ting», av punkbandet Røde Knær. Sistnevnte er utgitt i 1990, og coverets innside avslører at en person ved navn Frank står for gitar og stemme.

I dag er Frank best kjent som Tønes, visesangeren som i år ble tildelt både to Spellemann-priser og Prøysenprisen.

• Les mer: Tønes vant spellemann

• Les mer: Tønes får Prøysenprisen

– Det er klart at dette er en utgivelse som enormt mange vil ha interesse av å høre i dag, sier Nilsen.

– Lenge siden

Frank «Tønes» Tønnessen flirer godt når NRK ringer og konfronterer ham med Røde Knær-kassetten.

– Jeg vil helst ikke tenke på den, ler han.

Tønnessen vet ikke nøyaktig hvor mange eksemplarer av «Om de nære ting» som finnes, men tror det må være rundt 20–30 stykker.

– Vi kopierte kassettene opp selv, og gav dem til venner. Vi solgte også noen under konserter vi spilte, sier visesangeren.

Han er usikker på om han selv har et eksemplar av utgivelsen.

– Det er i hvert fall lenge siden jeg har hørt på den, sier han.

Visesangeren er glad for at musikkbiblioteket tar vare på gamle demoer.

– Det er bra at de dokumenterer. Musikken er jo en del av historien, sier han.

Tønnessen forteller at han har to kofferter fulle av kassetter hjemme hos seg selv.

– Jeg har en del gamle opptakskassetter hvor vi har spilt inn egenlagde sketsjer og radioprogrammer. Det er ganske tøft å ta det frem og høre på det i dag, sier visesangeren.

Gir gamle kassetter nytt liv

Artister og band som gir ut musikken sin på kassett er ikke en utdødd rase. En gul walkman, en diktafon, en kassettspiller, en liten mikrofon og en mixer ligger på gulvet, mens artist Sindre Bjerga står på huk og kobler enhetene sammen med ledninger.

Med dette utstyret har Bjerga turnert i store deler av verden med sine lydcollager. Han bruker lyden av gamle opptakskassetter aktivt i selve musikken sin.

– Kassetten er tungvinn, motstrøms og klumpete, men veldig sjarmerende. De bærer en historie. Spesielt gamle kassetter, sier han.

Velbrukte opptakskassetter fra loppemarked får nytt liv i Bjergas musikk.

– En gang fikk jeg tak i en gammel kassett med opptakslyd fra en politiradio. Den hadde en ganske creepy og spesiell stemninger, humrer han.

Kassett fremfor CD

Bjerga foretrekker kassett fremfor CD når han skal gi ut musikken sin.

– CD-en er helt OK, men kjedelig og ansiktsløs. Kassetten gir lyden et ekstra gruff, i motsetning til den polerte CD-en. En annen fordel med kassetten er at hvis du ikke liker innholdet så kan du bare ta over den, sier han.

Bjerga foretrekker også å spille inn på allerede velbrukte kassetter fremfor nye.

– Dersom det står noe på dem, sprayer jeg over. Jeg liker å gjøre gamle ting om til noe du kan bruke på ny. Kassetten har en historie, og blir et bra objekt i seg selv.

Han er langt ifra alene om å gi ut på det gamle formatet.

• Les også: Kassetten er tilbake

– Mange innen det eksperimentelle miljøet gir ut på kassett. Ingen av utgivelsene er masseproduserte, men har et opplag på rundt 100 og nedover.

Kul retro

Også innen andre musikksjangrer gis musikk fortsatt ut på det 50 år gamle formatet.

– Unge har begynt å se på kassetten som kul retro. I USA gir mange små plateselskaper ut indiepop og rock på kassett, men de når allikevel ikke ut til det kommersielle markedet, sier Bjerga.

– Tror du kassetten noen gang vil finne veien tilbake til de store musikkforretningene?

– Muligens, men den vil nok aldri komme like sterkt tilbake som vinylen har gjort.

Bjerga kjenner til at kassettsamlere på lik linje med vinylentusiaster betaler godt for kassettene de vil ha tak i.

På nettauksjoner som qxl.no og ebay.com selges demokassetter og førsteutgivelser av kjente band og artister til flere tusen kroner.

Verdifulle

Bruktforretninger mottar støtt og stadig esker med nedstøvede kassetter, som folk gladelig kvitter seg med. For kassettsamlerne er dette en gullgruve.

– Jeg kan kjøpe dem for fem kroner stykket på Fretex, og så selge dem på nettet for flere hundre kroner, sier en samler til NRK.

Hjemme har han en samling på flere tusen kassetter. På grunn av verdien av samlingen ønsker ikke mannen å stå frem med navn.

Flere ganger i uken sømfarer han bruktbutikker på jakt etter utgivelser, som andre kassettsamlere villig blar opp for. I tillegg er han hele tiden på utkikk etter godbiter til hans egen samling.

– Jeg har flere utgivelser hjemme som jeg aldri kvitter meg med. Blant annet har jeg absolutt alt av Elvis som er utgitt på kassett, sier han.

Demokratisering

På 70- og 80-tallet var musikkforretningene fulle av datidens hotteste musikk på kassett. Mennesker med hodetelefoner på øret og «walkman» festet i beltet ble et vanlig syn i gatebildet.

Den lette, bærbare kassettspilleren gjorde det endelig mulig å lytte til favorittmusikken sin hvor som helst. Kassetten bidro også til en demokratisering av musikkindustrien, ved at hvem som helst kunne spille inn musikken sin på kassetter og distribuere den videre.

Mikset selv

– Jeg pleide ta opp musikk fra radio og låne plater for å lage mine egne kassettmikser. Det var jo helt nytt at vi kunne sette sammen våre egne favoritter. En del av kassettene her har jeg mikset selv eller fått av venner, sier Olav Nilsen, som fikk sin første kassettspiller på 70-tallet.

CD-en tar over

Etter å ha blitt solgt i bøtter og spann, møtte kassetten sin største fiende på begynnelsen av 80-tallet. CD-en ble utviklet i 1980 av Sony og Philips, og etter noen år startet masseproduksjonen av CD-platen. Kassetten måtte finne seg i å dele hylleplass med det nye digitale formatet.

Ved årtusenskiftet var det få ferdiginnspilte kassetter å kjøpe i musikkforretninger, ettersom plateselskapene sluttet å produsere musikk på det utgåtte formatet.

Digitalisering

For Nilsen, ved musikkbiblioteket, er det viktig at de gamle kassettene ikke blir glemt.

– For oss er alle utgivelser verdifulle. Musikken definerer fylket og viser musikkhistorien vi har her, sier han.

Musikkbiblioteket i Stavanger er nå i gang med å gi den mangfoldige kassettsamlingen evig liv, ved å digitalisere den.

– Målet er at alle skal få tilgang til både gammel og ny musikk, sier Nilsen.