Hopp til innhold

Livet, Døden, Sognefjorden og Kjærleiken – Eit portrett av Ragnar Hovland

60 år og meir enn 40 bøker etter at han kom til verda i Bergen, snakkar forfattar Ragnar Hovland om seg sjølv og mykje anna. Og så spelar han Kraftwerk på ukulele.

Ragnar Hovland
Foto: Herborg Pedersen

– Eg har vel sagt at eg ikkje ville klare å skrive ei heilt alvorleg bok, men det ville eg klart. Det ville ikkje vore så vanskeleg heller, trur eg, men det ville vore for enkelt. Viss eit tema er alvorleg nok, toler det å ha ei humoristisk tilnærming.

Ragnar Hovland har alltid likt seg i bakgrunnen. Han held alltid tilbake, og likar å omgi seg med eit slør av mystikk. Han observerer meir enn han debatterer. Han pratar gjerne, men tek ikkje ordet først. Han viser helst kven han er gjennom bøkene sine, eller gjer han det?


Unik posisjon

Ragnar Hovland er ikkje den mest leste forfattaren i Noreg, men han har blant dei mest dedikerte lesarane, og han blir gjerne omtala som Noregs einaste nolevande kultforfattar. I løpet av dei meir enn tretti åra han har gitt ut bøker, har han sett tydelege spor og fått mange svært dedikerte tilhengarar.

– Det var ikkje meininga det skulle bli slik. Eg har jo alltid hatt ein slags outsider-posisjon i forhold til den norske mainstreamen. Eg blir gjerne sett på som lett og overfladisk, og er ikkje mat for litteraturprofessorar. Eg høyrer ikkje naturleg heime naturleg i nokon av dei litterære strømningane som har vore dei seinare tiåra. Men eg er ikkje misforstått, seier Hovland.

Tilbake i Sogn

Ragnar Hovland

Ragnar Hovland etter utdelinga av kritikerprisen i 2007 da han fekk prisen for beste barne- og ungdomsbok for boka «Fredlaus».

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

I 1963 flytta familien Hovland til Luster i Sogn. Ragnar var 11 år, og sonen til den nye presten i bygda.

– Luster var den tredje plassen eg budde. Eg blei godt motteken, men det føregjekk mystiske ting på kveldstid som eg ikkje var inkludert i. Som når jenter og gutar møttest på kveldstid. Slikt måtte eg finne ut av sjølv.
– Kva gjorde du når du ikkje fekk vere med?
– Eg gjekk vel kring og sparka småstein. Sprang meg nokre 60-metrar. Hoppa på eit isflak eller to. Sat inne med ei bok.

Ragnar Hovland lærte å lese då han var fem år gamal, og i Luster las han ut alle bøkene på det lokale biblioteket.

Hovland oppdaga etterkvart at han likte å skrive og teikne, og som sjuåring sprang han til bonden på nabogarden for å fortelje at han skulle bli diktar.

80-tallssentimentalist, allround-vestlending, vestlandscowboy - Kjært barn har mange merkelappar, og i Ragnar Hovland sitt tilfelle har han dikta opp fleire av dei sjølv.

– Det har eg fått angre bittert på. Folk tek ting for seriøst. Berre ein ser alvorleg ut, trur folk på det som blir sagt.


Finn Tokvam fyl Ragnar Hovland tilbake til Luster, og besøkjer han heime blant bøkene, ukulelane og minna på Nordberg i Oslo. Det blir ein samtale om Livet, Døden, Sognefjorden og Kjærleiken.

Høyr portrettet av Ragnar Hovland på NRK P2 laurdag kl. 10.03 og søndag kl.21.03.

Dokumentaren er laga av Finn Tokvam. Teknisk regi ved Tormod Nygaard. Konsulent Kari Hesthamar.

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka