Hopp til innhold

Det skjulte landskap

Vi vet mer om hvordan det ser ut på månens overflate enn vi vet om havbunnen rundt Norge, sier dagens foredragsholder i P2-akademiet Lene Buhl-Mortensen.

steinur på kanten av Malangsgrunnen på 110 m dyp.
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Lene Buhl-Mortensen er seniorforsker ved havforskningsinstituttet i Bergen og programleder for Mareano , - et program som jobber med å kartlegge havbunnen utenfor Norge. I dette P2-akademiet tar hun oss med ned på store dyp utenfor norskekysten.

Lophelia-rev med sjøtrær og Mycale-svamper
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Den norske sokkelen er langstrakt og dekker flere klimatiske områder. Utenfor vår kyst er sokkelen generelt bred men i nord utenfor Troms og Nordland er den på sitt smaleste. Her er avstanden mellom kysten og det dype Norskehavet meget kort. Utenfor midt Norge er sokkelen bred men også her finner vi grunnere banker med dypere områder imellom.

Over bankene vil konsentrasjonen av plankton og andre partikler øke som følge av virvler dannet av vannstrømmer samtidig som man her finner kortest avstand mellom de produktive øvre vannlag og bunnen. Det er en av årsakene til at bankene er gunstige områder for fisk å oppholde seg i. På de grunne bankene på 50 – 100 meters dyp finner vi mange steder steiner med fargerikt dekke av planter og dyr. Her har de av isen rundslipte steinene et artsrikt dekke av svamper, sekkedyr og rødalger. Spesielt i nord er vannet så klart at selv på dyp ned til 80 meter finner man planter som dekker steinene med et flott rosa lag. Mellom steinene liker krabber og fisk, bla. Uer å gjemme seg.

krabbe 80 m på Sveinsgrunnen, fra havet utenfor Nordland
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Mellom bankene finnes grøfter eller renner som på de dypeste stedene har bløt mudderbunn. Her trives ofte sjøfjær og sjøpølser og havmus kan komme svevende på sine brede sølvglinsende brøstfinner. I disse rennene kan strømmen på enkelte steder bli meget sterk og føre til at sanden forflytter seg i store bølger.

Korallrev og sjøtrær finner man ofte på strømsterke områder på ytre deler av sokkelen eller på rygger mellom bankene. Selv om koraller også forekommer grunt i enkelte fjorder er dette unntaket. De fleste korallrev finnes på 200-300 meters dyp ute på sokkelen. Aldersmåling på noen av de store revene tyder på at de ble etablert rett etter istidens slutt for 8-9000 år siden. Da mener man også at havforhold slik vi kjenner dem i dag var på plass i fjordene. Revene er dannet av Lophelia pertusa ”øyenkorallen” som bygger rev som kan bli 30 – 40 meter høye og flere kilometer lange.

Lophelia-rev med blomkålkoraller og sjøtrær
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Et enkelt rev bygges opp av generasjon på generasjon av polypper. I midten er revet dødt og det er kun de ytre deler som består av levende polypper som med sine tentakler fanger partikler fra vannet som så transporteres til munnen i midten av tentakelkransen. Korallen finnes både hvit og laksefarget og det er ikke kjent om dette dreier seg om hunn og hann kolonier eller bare er farge varianter.

Sammen med revene finner vi ofte sjøtrær som av amerikanere kalles ”Bubbelgum” koral. De kan bli 2-3 meter høye og er også meget brede og strekke seg ut som kjempeparaboler der de står og filtrerer byttedyr og partikler fra vannet. De har hundretalls små polyppmunner på grenene som tar opp fødepartiklene. Sjøtreet som på latin heter Paragorgia arborea finnes også i flere fargevarianter fra sterkt mørkerød til hvit og forskerne vet ikke hvorfor fargen varierer. Sjøtrær er ikke så gamle som revene men enkelte trær kan likevel være flere hundre år gamle.

Sjøtre og medusahode
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet.

Det er en rik fauna av smådyr knyttet til korallene og fisk liker å gjemme seg her. Medusahode er en slangestjerne som med sine mange armer, som slangene i den greske gudinnen Medusa sitt hår, fanger små dyr og partikler fra vannet. De sitter gjerne på sjøtrær og korallrev.

Dette er et utdrag av Lene buhl-Mortensens foredrag "Det skjulte Landskap" holdt i P2-akademiet 25 september 2008.

Se her om du vil vite mer om kartleggningsprogrammet Mareano

Hør: "Det skjulte landskap" av Lene Buhl-Mortensen

Programmet kan også lastes ned som Podcast

P2s Radioforedrag utgis også i bokform, er du interessert kan du sende en e-post til p2-akademiet@nrk.no

Redaktør og produsent for P2-akademiet er Annette Hobson

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka