Hopp til innhold

Den konservative skiidretten

Norske skiledere har protestert mot skihopp for kvinner, stafett og jaktstart. Hvorfor skyr norsk skisport forandring?

Brenden da han vant 18 kilometer i Oslo i 1952
Foto: Scanpix / SCANPIX

”Thi jeg vil just ikke sige at det ser vakkert ut, når en skiløber eller skiløberske kommer vraltende bortover jordene, formelig hengende over to stave. Holdningen bliver uskjønn og gangen usikker.”

Det skrev Laurentius Urdahl om bruken av to skistaver i "Haandbog i skiløbning" i 1893. Og etter det har nordmenn protestert mot det meste av nyvinninger innen vinteridrett. Olympiske vinterleker, skøyting på ski og alle de nye konkurranseformene innen langrenn har møtt norsk motstand.

Nasjonalt selvbilde

- Mye av det norske selvbildet er knyttet opp mot vintersport, og om man har mye identitet knyttet til noe, så vil man kanskje ikke at det skal endres så mye. Det er tryggest å ha det sånn som man innbiller seg at det alltid har vært, forklarer Emil Røyrvik, som er utdannet soosialantropolog, og som jobber som forsker hos SINTEF.

Når noen begynte å skøyte på ski, så prøvde nordmenn seg med forbud mot skøyting i enkelte renn, og det ble satt opp hindringer langs løypene. V-stilen i hopp var forferdelig å se på. De norske protestene fokuserer ofte på at det som er nytt ikke ser bra ut.

Jan Boklöv i Holmenkollen
Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

- En kunne innbille seg at effektiviteten var viktigst. Men sånn er det ikke, vi er tydeligvis opptatt av at ting som er nytt ser annerledes ut, og oppfattes som stygt og uskjønt, sier Røyrvik.

Viktigst å vinne?

Professor i idrettshistorie Matti Goksøyr ved Norges Idrettshøgskole mener at konservatismen innen skisport kommer av at vi har et eierforhold til idretten. Vi er skisportens vugge, dermed har vi en slags eiendomsrett som gjør at vi bestemmer hva som er riktig og egentlig skiløpning.

BEITOSTØLEN SPRINT LANGRENN
Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Men Goksøyr mener at norsk skisport kan bli mindre konservativ fremover. Nå fokuseres det så mye på prestasjoner, og at det viktigste av alt er å vinne, at så lenge nordmenn topper resultatlistene, så vil vi være mer åpne for forandringer. Emil Røyrvik tror at en annen grunn er at vi som nordmenn rett og slett er litt trauste.

- Vi er opptatt av det litt sparsommelige, nøysomme, og vi er veldig opptatt av likhet. For mye nyvinninger og innovasjoner forrykker et eller annet som har med likhet og stabilitet, sier han.

Hør: Konservativ norsk skiidrett

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka