Hopp til innhold

Bergen Assembly 2013

Kritikken har haglet over Bergens første kunsttriennale. Mest for dårlig informasjon og synlighet i byen. Men bruker du tid og tålmodighet på kunsten ved de elleve visningsstedene, åpner den både for innsikt og latter.

Ane Hjort Guttu: Fra videoen "The City at Night" (Guttu/BONO/2013).

Ane Hjort Guttu: Fra videoen 'The City at Night' (Guttu/BONO/2013).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Krevende kunst

Utsikt over Lille Lungegårdsvann med kulturstripa: f.v. Kode 4 og 3, Bergen Kunsthall, Kode 2 og 1.

Utsikt over Lille Lungegårdsvann med kulturstripa: f.v. Kode 4 og 3, Bergen Kunsthall, Kode 2 og 1.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Men rett skal være rett. Konseptkunst er ikke alltid lett tilgjengelig. Den krever hardt arbeid. Man må sette seg inn i stoffet og ofte lese lange tekster. Og best utbytte og flest assosiasjoner får de som også kjenner til annen kunst fra før. Når det gjelder Bergens første kunsttriennale, Bergen Assembly 2013, har den elleve ulike visningssteder. Man har regnet ut at skal man komme seg igjennom alle videoer, bilder og lesestoff, kreves det minst 70 timers innsats. Katalogen må også leses og regnes som et kunstverk i seg selv. Men kunstinteresserte bergensere har jo hatt muligheten til å besøke triennalen siden 31. august! Den er åpen til og med 27. oktober.

Forskning som tema

Triennalen har som undertittel "Monday begins on Saturday", og vi kan lese følgende på Bergen Assemblys nettside : "Den er en kritisk meditasjon over potensialene og problemene knyttet til den allestedsnærværende og samtidig uhåndgripelige idéen om ”kunstnerisk research”. Prosjektet henter tittelen fra de sovjetiske science fiction-forfatterne Arkadij og Boris Strugatskijs roman om et fiktivt forskningsinstitutt bemannet av en rufsete ansamling eventyrfigurer og gale vitenskapsmenn som søker å løse problemet med menneskehetens lykke ved hjelp av magi. Den første utgaven av Bergens nye triennale er en skeiv samtidsorientert omskriving av denne romanen, som utstilling på flere arenaer og som bok."

Mariusz Tarkawian: The Artworks of the Future (installasjon).

Mariusz Tarkawian: The Artworks of the Future (installasjon).

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Mariusz Tarkawian: The Artworks of the Future (installasjon).

Mariusz Tarkawian: The Artworks of the Future (bakveggen av installasjon).

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Mariusz Tarkawian: Tegning fra installasjonen "The Artworks of the Future".

Mariusz Tarkawian: Tegning fra installasjonen 'The Artworks of the Future'. (Damien Hearst).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Våre eksempler

Av elleve imaginære "institutter" (se lenken til triennalens hjemmeside) henter vi våre hovedeksempler fra to av dem. Ved "Institutt for den forsvinnende fremtid" (Intitute of the Disappearing Future) har polakken Markusz Tarkawian i sin installasjon skrevet essensen av sine instituttkollegers forskning på bakveggen. På veggene rundt har han i tre rader hengt opp små blyanttegninger. Her ser vi hvordan han tenker seg verkene til kjente, ukjente og imaginære kunstnere vil utvikle seg i fremtiden.

Ane Hjort Guttu: Fra videoen "The City at Night". (Guttu/BONO/2013).

Ane Hjort Guttu: Fra videoen 'The City at Night'. (Guttu/BONO/2013).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Ane Hjort Guttu er tilknyttet "Institutt for Antiformalisme" og har laget en tankevekkende serie stillbilder som hun selv kommenterer i "How to Become a Non-Artist". Utgangspunktet er sønnens sammenstillinger av dagligdagse gjenstander. Er det kunst eller ikke? Hennes video "Uten tittel (Byen om natten) - Konversasjon med anonym kunstner" går også til kjernen av det kunst er eller bør være. Her er følelsesmessige opplevelser skrellet ned til ren form og farge. I intervjuform hører vi Guttus originale fortelling om en kunstners tanker bak kunstens eksistens.

Kulturstrøm

  • Vónbjørt Vang fra Færøyene får Nordisk råds litteraturpris

    Nordisk råds litteraturpris 2025 tildeles diktsamlingen «Svørt Orkidé» av Vónbjørt Vang fra Færøyene.

    Dette er første gang siden 1986 at litteraturprisen går til en forfatter fra Færøyene.

    – Med sine hudløse dikt og et sterkt visuelt uttrykk har Vónbjørt Vang skapt et verk som utvider moderskapets språk og gir sorgens vesen nye dimensjoner, står det i juryens begrunnelse.

    Også Nordisk råds filmpris gikk til en fra Færøyene. Prisen gikk til færøyske filmen «Seinasta paradís á jørð» av regissøren og manusforfatteren Sakaris Stórá.

    Dag Johan Haugerud var Norges kandidat til Nordisk Råds filmpris for 2025. Hadde han vunnet, så ville han vært den første som vant prisen tre ganger.

    Hver pris er på 300 000 danske kroner og deles ut i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm 28. oktober.

    Bilde av en kvinne med grått hår.
    Foto: Ana Holden-Peters / NRK
  • Skuespiller Jan Frostad er død

    Den bergenske og profilerte skuespilleren Jan Frostad døde i Trondheim etter kort tids sykdom mandag 20. oktober.

    Det melder sønnen hans i en pressemelding.

    I løpet av skuespillerkarrieren har Frostad medvirket i over 150 produksjoner, alt fra teater, radioteater, fjernsynsteateret, film og TV-serier.

    en mann og kvinne som sitter på en sofa
    Foto: Ned Alley / NTB
  • BT: Frode Øverli legg Pondus på hylla

    Etter 30 år sluttar Frode Øverli å teikne Pondus-striper regelmessig, melder BT.

    Framover skal Pondus-teiknaren fokusere på barnebøker, rett nok med ein karakter som Pondus-lesarane kjenner godt til, nemleg Frida, eller «Sneipen».

    Pondus-bladet kjem til å halde fram ei stund til, og teiknaren seier han har nok nytt materiale til å fylle opp Pondus-bok nummer 25.

    – Men det kjem ikkje lenger noko nytt i blad eller aviser, seier han til avisa.

    Rett nok nektar han ikkje for at det kan kome nye Pondus-striper ein gong, men det blir eventuelt om og når han sjølv vil.

    Frode Øverli
    Foto: Sølve Rydland / NRK