– Akutt behov for mer hjelp på Afrikas horn

NRK møtte Sommerfeldt dagen etter at han kom tilbake til Norge etter en ukes reise i de sultrammede områdene av Somalia og Kenya der flere millioner mennesker er rammet av alvorlig tørke.

• LES: Slik rammer tørketragedien Afrikas horn
• LES: Verste tørke på 60 år - 10 millionar menneske ramma

– En kamp mot klokken

– De 33 millioner kronene som Norge har bevilget til nødhjelpsarbeidet til nå er å anse som en begynnelse. Ti millioner mennesker trenger mat og vann nå, og nødhjelpen er i gang. Men skal vi hindre at situasjonen utvikler seg til en akutt sultkatastrofe, må Norge og det internasjonale samfunnet komme opp med betydelig større beløp, sier Sommerfeldt til NRK.

Han forteller at det er en kamp mot klokken, og flere steder er allerede rammet av en sultkatastrofe der folk dør fordi de ikke får tak i nok vann og mat.

– Iallefall i Gedo-provinsen i Somalia er det en sultkatastrofe, og det er ingen grunn til at Norge bidrar med mindre enn etter det store jordskjelvet i Haiti, fortsetter Sommerfeldt.

Gedo-provinsen er en av de hardest rammede områdene, og et område der Kirkens Nødhjelp er godt representert med lokale medarbeidere.

– Kan bli like ille som på 80-tallet

Dersom katastrofen i Somalia utvikler seg så stygt som man kan frykte, mener Sommerfeldt at det også vil få alvorlige følger for Kenya og Etiopia, og katastrofen vil da være sammenlignbar med sultkatastrofene som på slutten av 90-tallet herjet i sør-Sudan, og i hele regionen på 80-tallet.

– Tørkesituasjonen er den verste på 60 år, men det internasjonale samfunn er bedre organisert og rustet til å møte konsekvensene av den, så det er ingen grunn til at dette skal bli en stor sultkatastrofe. Man har lært og man er mer profesjonell nå og det er mere vilje til å stille opp, sier Sommerfeldt

Han legger til at styresettet i landene har stor innvirkning på om tørken utvikler seg til sultkatastrofer eller ikke.

– Og der er det ikke så stor grad av hemmeligholdelse av diktatorene, dessuten vil mobiltelefoner og lignende få ut informasjon uansett, legger han til.

LES: Verste tørke på 60 år - 10 millionar menneske ramma

Lang historie

Haiti-jordskjelvet i januar 2010 skjedde plutselig og sendte sjokkbølger gjennom det internasjonale samfunnet, som reagerte raskt. Den pågående sultkatastrofen har bygget seg opp over lang tid, og har dermed ikke vekket en respons i samme størrelsesorden.

– Men flere sterke norske aktører har en lang historie med arbeid i landene på Afrikas Horn, og mange av dem er godt etablert i dette området, så jeg ser ingen grunn til at norsk UD skal ikke bevilge beløp på Haiti-nivået, for behovene er store, sier Sommerfeldt.

LES: 10 millioner truet av sult og tørke

LES: – Tørkekatastrofen kan føre til flere somaliske pirater

Bærekraftig hjelp

Sommerfeldt mener den beste måten å hjelpe de tørkerammede i Somalia på er å hjelpe dem der de er.

– Da kan vi få til mere langsiktige ordninger, slik at lokalsamfunent er bedre rustet til neste gang det er tørke. Mange som drar til flyktningleirenene blir boende i mange år, og etablerer seg som byer uten noen ordeltig selvstendig bærekraft, verken økonomisk eller sosialt, sier han.

– Pengene må brukes på riktig måte, og hjelpearbeidet må bygges innenfra, ikke bare dumpe inn internasjonal hjelp met matsekker og lignende. Allerede er vi i gang med å kjøpe mat og geiter fra lokale leverandører, slik at den lokale økonomien og de lokale markedene ikke ødelegges, sier Sommefeldt.