Kina tar til orde for «folkets lykke»

De er livredde for at både kinesere og omverdenen skal få vite at det finnes politisk opposisjon i landet – særlig i forbindelse med den årlige sesjonen i Den Nasjonale Folkekongressen, som startet i dag.

Kampviljen synes falmet

Militærorkesteret spiller opp Kinas nasjonalsang «De frivilliges marsj».

«Stå opp, alle som kjemper imot slaveriet. – Våre millioner hjerter slår i takt. Bekjemp fienden og marsjer, marsjer – videre, videre.»

Alle reiser seg og synger teksten. Men kampviljen synes litt falmet etter nesten 62 år med kommuniststyre. I dag dreier kampen seg først og fremst om økte lønninger og lavere prisstigning – ellers kan Kinas lykke stå på spill.

Folkets lykke i sentrum

«Vitenskapelig utvikling» og «et harmonisk samfunn» har lenge vært slagordene til dagens partiledere. Ved årets kongress ønsker de å føye til et nytt – «xingfu» – lykke!

– Landets ledere skal måles etter hvorvidt folket er lykkelige eller ikke, ikke hvor mange skyskrapere som er bygget, sa statsminister Wen Jiabao nylig.

Men hvordan definerer man folkets lykke?

Kommunistpartiets hovedorgan Folkets Dagblad har gjort nettopp det:

«Økt lykke skapes ved tjukkere lommebøker», erklærte partiavisen. Men nevnte ingenting om at lykke kanskje også dreier seg om respekt for individet, rettferdighet og frihet – verdier som er mangelvare i Kina.

• LES OGSÅ: Kinas menneskerettigheter er ikke som andre menneskerettigheter
• LES OGSÅ: – Farleg å vere aktivist i Kina no

Makthavernes tale

Statsminister Wen har i flere intervjuer tatt til orde for politisk reform basert på universelle rettigheter som demokrati, rettsstat, frihet og menneskerettigheter.

Men disse tankenehar ikke fått gjennomslag i partiet – tvert imot har alle intervjuer eller taler hvor han har tatt til orde for slike reformer blitt sensurert i de statsstyrte kinesiske mediene.

I dagens tale holdt han seg nøye til manuskriptet i sin rapport til Folkekongressen om regjeringens arbeid de siste fem årene.

Hvert ord han ytrer er nøyaktig det som står i det ferdigtrykte manuskriptet. For dette er ikke Wens tale alene. Dette er makthavernes tale. Hver eneste setning er gjennomlest og godkjent av politbyråets stående komité – en gruppe av ni menn som har all makt i kommunistpartiet, og dermed også i Kina.

• LES OGSÅ: Kina blokkerer søkeordet «Egypt»

Det som står i talen skal seinere vedtas enstemmig av Folkekongressen – som er Kinas liksomparlament, men som ikke bestemmer noe som helst.

Statsminister Wen snakker om alt det flotte hans regjering har fått gjennomført. Alt de har bygget, produsert og eksportert. Men han innrømmer også at det fortsatt er problemer i lykkeland, blant annet med økte priser på boliger og matvarer, dårlig matvaresikkerhet, maktmisbruk fra lokale myndigheter og bedrifter – og en korrupsjon som gjennomsyrer hele samfunnet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En blomst i hånden for avsky

Talen til Wen er overstrødd med tall. Men ett mangler: Hvor mange av kineserne som føler seg lykkelige.

Bare seks prosent kunne engelskspråklige China Daily fortelle her om dagen.

Kanskje er det derfor noen kinesere har latt seg inspirere av begivenhetene i Midt-Østen og lansert sin egen, forsiktige Jasmin-revolusjon. Denne folkelige bevegelsen sender ut sine budskap på internett, og protestene er ikke av det høylytte slaget.

Hver søndag ved to-tiden skal man samles for å vandre i de kinesiske storbyenes handlegater, stikke innom en hurtigmatsjappe og bestille en bestemt meny, kanskje holde en hvit blomst i hånden, for å vise sin stille avsky mot det allmektige ettpartistyret, som fengsler og torturerer forkjempere for demokrati.

Selv om protestformen er beskjeden og stille, har regimet reagert med en voldsomhet som har forskrekket de fleste.

• Les: Strengere kontroll med journalister

Livredde for folkelig misnøye

Under en demonstrasjon i Shanghai forrige søndag ble demonstranter slått og lempet vekk av både uniformert politi og sivilkledde bøller fra det hemmelige politiet.

Kommunistpartiet er nemlig livredde for at disse små dryppene av protester skal kunne bygge seg opp til en flodbølge av folkelig misnøye. Særlig fordi matvareprisen har økt med nesten 30 prosent det siste året og boligprisene har skutt i været enda mer.

Samtidig kan alle se hvordan den vesle kommunistiske makteliten karrer til seg og lever et uanstendig luksusliv, mens de fortsatt prediker Marx og Lenins lære om overklassens utnyttelse av fattige arbeidere og bønder.

Partiet har en så voldsom frykt for disse protestene at også utenlandske journalister som har dekket begivenhetene har blitt banket opp av det hemmelige politiet og frastjålet kamera- og annet opptaksutstyr.

Nylig har politiet kalt inn hver enkelt reporter til avhør og advart om at å dekke slike folkelige protester er strengt ulovlig. Dersom man likevel gjør det, kan man straffes og deretter utvises.

Nye protester

Allerede i morgen er det annonsert nye protestvandringer i Kinas storbyer.

Kanskje er det fortsatt noen som tør å protestere, kanskje kommer det ingen. Det som uansett er sikkert: Politiet vil være der – i tusentall.

Er det én ting Kinas kommunist-makthavere har lært fra omveltningene i Midtøsten er det dette: All politisk uro må slås helt til jorden, øyeblikkelig. Ellers kan parti-elitens totale maktmonopol stå i fare.