Hopp til innhold

Får ikke lytte til egne lydlogger

Havarikommisjonen har påpekt dårlig kommunikasjon som faktor ved flere ulykker og nesteulykker. Likevel får ikke Jernbaneverket bruke sine egne lydlogger til å bedre sikkerheten.

Togledersentralen/Ulykke Sjursøya

Ulykken ved Sjursøya er en av flere ulykker der mangelfull samtaledisiplin har vært en årsak. Likevel får ikke Jernbaneverket bruke opptakene fra togledersentralene til intern sikkerhetsforbedring.

Foto: Øyvind Bye Skille/NRK Lise Åserud/Scanpix

Akkurat som i flytrafikken sitter det trafikkledere og styrer all trafikken på norske jernbaneskinner. I togledersentralene følger de med på hvor togene befinner seg, hvilke signaler som gis til togene og de kommuniserer med togførerne.

All kommunikasjon mellom toglederne og togene tas opp i tilfelle ulykkesgranskninger. Disse lydloggene kan likevel ikke brukes til intern opplæring og evaluering, og ingen får høre på dem før ulykken allerede har skjedd.

Leder i Havarikommisjonen Kurt Olsen

Kurt Olsen i Havarikommisjonen ønsker at Jernbaneverket skal kunne bruke sin egne lydlogger til å forbedre sikkerheten før uhellet er ute.

Foto: NRK

Når ulykker eller alvorlige hendelser har skjedd er det Statens Havarikommisjon for Transport som gjør undersøkelser, og da blant annet hører gjennom lydloggene.

De har påpekt i flere av sine rapporter at samtalene mellom toglederne og togene er for unøyaktige, og kan føre til farlige situasjoner.

Derfor har de ønsket seg at Jernbaneverket begynner å kontrollytte på opptakene.

– Vi har ved flere anledninger påpekt i tidligere rapporter at kommunikasjonen har fremstått som unøyaktig og litt upresis, forteller Kurt Olsen som leder jernbaneavdelingen hos Havarikommisjonen.

De ønsker nå at Jernbaneverket får på plass en ordning der de kan ta stikkprøver og høre gjennom det som sies, for så å drive kontroll og opplæring av blant annet togledere.

Fører til farlige situasjoner

Den dårlige kommunkasjonen mellom aktørene på jernbanen kan føre til farlige situasjoner.

– Det kan resultere i misforståelser. Hvis man ikke vet nøyaktig hvor togene er i forhold til hverandre kan man komme opp i det aller verste scenarioet - tog på avveie på en enkeltsporet strekning kan bli kritisk, forteller Olsen hos Havarikommisjonen.

Togledersentralen på Oslo S

Toglederne på Oslo S holder styr på alle som bruker jernbaneskinnene. Alt de snakker med lokførere og andre om tas opp.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

De har ved flere ulykker konkludert med at unøyaktig og upresis informasjon i dialogen har vært medvirkende årsak til at det gikk galt.

Blant annet var mangelfull samtaledisiplin ett av flere tema i forbindelse med Sjursøya-ulykken i mars i år . Tre personer omkom og fire ble skadet da løpske godsvogner raste inn på havneområdet i Oslo.

Også alvorlige nesten-ulykker har skjedd med dårlig kommunikasjon som utløsende faktor. I august i fjor holdt det for eksempel på å gå fryktelig galt ved Strømmen stasjon.

Les også: Her var togpassasjerene bare 25 meter fra katastrofen

Et mange tonn tungt godstog var på vei rett inn på et spor som var fullt av passasjerer. Det var en oppmerksom enkeltpassasjer som varslet togpersonalet. Dermed klarte godstoget å stoppe bare 25 meter fra passasjerene.

Stoppet av personvernhensyn

Jernbaneverket har ansvaret for toglederne, og det er også de som tar opp all kommunikasjonen. De kan bekrefte at de har fått anmodning om å få på plass kontrollsystemer for lydloggene. Slike kontrollavspillinger ble gjort før, men ble stoppet for noen år siden.

Kjell Bakken i togledersentralen på Oslo S

Kjell Bakken i Jernbaneverket forteller at det er personvernhensyn som stopper bruken av lydloggene.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Systemet ble lagt om og sentralisert til vår kommunikasjonssentral i Trondheim. Med flere aktører på jernbanenettet ble det da stilt spørsmål ved personvernhensyn for personene som er involvert i disse samtalene som tas opp. Det ble da valgt å stoppe kontrollavspillingene, forteller informasjonssjef Kjell Bakken i Jernbaneverket.

Nå vil derimot også Jernbaneverket prøve å få på plass igjen løsninger slik at lydloggene kan brukes til forbedring av sikkerhetsrutinene for jernbanen.

– Vi ønsker i vårt forbedringsarbeid å ha avspillinger for å se om det utvikler seg ukultur, eller om kommunikasjonen i dag foregår på en korrekt måte som ivaretar sikkerheten, sier Bakken og forteller at de har invitert partene i jernbanesektoren til et møte sammen med Datatilsynet for å prøve å få godkjent en ny ordning.

Ifølge Jernbaneverket selv har de vært helt uten mulighet til å bruke lydloggene til å bedre sikkerheten før ulykker skjer de siste ca. 1,5 årene.

– Tidligere har vi spilt av opptakene for opplæring og kontroll. Dette gjorde vi for å sjekke at kommunikasjonen foregikk på riktig måte slik reglene sier at den skal være. For oss er det viktig å ha slike kontrollavspillinger fordi kommunikasjonen skal være konsis, presis og korrekt, sier Bakken som nå vil ha tilbake muligheten til å bruke lydloggene internt.

Hva skjer når dere i en periode ikke har hatt det på plass?

– Vi har grunnleggende god sikkerhet på jernbanen. Så dette er et spørsmål om ytterligere forbedre sikkerheten, og vi ser ikke på det som en trussel mot sikkerheten. Vi er likevel pålagt gjennom regelverket og forbedre sikkerheten kontinuerlig, sier Bakken.

AKTUELT NÅ