Kongo - Afrikas hjerte

- Da jeg begynte på denne boken var jeg bestemt på å la så mange kongolesiske stemmer som mulig komme til orde. Jeg ville finne nøkkelpersoner. For meg er ikke nøkkelpersoner politikere og makthavere - de kan du finne mange skriftlige kilder til - men jeg ville møte mennesker ansikt til ansikt, treffe folk som har opplevd historien og dens hendelser på kroppen.

Det sier David van Reybrouck, som har skrevet boken "Kongo. Historien om Afrikas hjerte".

Hør hele intervjuet:

Og van Reybrouk oppsøkte gamle mennesker, folk som kunne vitne om årene som var gått. Han hadde ikke forventet å finne så mange gamle, siden gjennomsnittsalderen i Kongo er på bare 45-46 år. Men dét skyldes ikke at folk ikke blir gamle, snarere det sørgelige faktum at hvert femte kongolesiske barn dør før det har fylt fem år.

Utrolig nok; David van Reybrouck kom på sporet av en utgammel mann som hadde minner fra slutten av 1800-tallet!

Eldgamle minner

Etienne Nkasi, som boken er tilegnet, kunne gi detaljerte opplysninger og navn på personer som han ikke kunne ha fått fra andre. Etter en sjekk i arkiver og gamle bøker fant Reybrouck ut at gamlingen ikke kunne lyve. Han var faktisk født i 1882, selv om han ikke kunne vise til noe skriftlig register - det fantes jo slettes ikke da han ble født.

David van Reybrouck kunne ikke funnet en bedre kilde: Her skulle han skrive Kongos historie gjennom de siste 150-160 årene, og så fant han en mann som kunne huske de siste 100 av dem! Den første gangen de møttes, var dagen etter at Obama var blitt valgt til USAs president. For en som hadde opplevd undertrykkelse fra hvite siden barndommen, var det i ordets rette forstand et historisk øyeblikk.

Samfunnsengasjert forfatter

David van Reybrouck (40) er utdannet arkeolog, han har skrevet romaner, dikt og skuespill, han er formann i belgiske PEN og er nå leder av en folkebevegelse som skal prøve å få stablet en belgisk regjering på bena. Dessuten altså forfatteren bak Belgias største sakprosa-suksess i året som er gått, nemlig boken "Kongo. Historien om Afrikas hjerte". Nå er boken ute på norsk.

Interessen for Kongo fikk van Reybrouck fra faren, som jobbet som ingeniør i Kongo noen år etter at landet ble selvstendig i 1960.

- Paradoksalt nok er min far en svært dårlig historieforteller. Som ingeniør var han mer opptatt av megawatt enn av samfunn og politikk. Vi hadde heftige krangler da jeg vokste opp, for min generasjon er utpreget skeptisk til Belgias behandling av kolonien Kongo. Det at han fortalte så lite, har gitt meg nysgjerrighet til å lete selv og til å skrive denne boken, forteller van Reybrouck.

Hell og ulykke

Kongos naturressurser er landets lykke og landets ruin. Helt siden 1500-tallet er det enorme området blitt utbyttet av fremmede. Først var man på jakt etter slaver, senere ville verden ha elfenben, så gummi, så uran, gull, diamanter - og i dag er mobiltelefonene du og jeg har i lommen laget med materiale fra Kongos jord.

David van Reybrouck starter sin historie om landet midt i Afrika på 1870-tallet.

Han skriver om oppdageren Henry Morton Stanleys reiser, om hvordan kong Leopold av Belgia ble fascinert av fortellingene hans og med list klarte å tilrøve seg handelsrett og siden privat eiendomsrett til et område så stort som hele Vest-Europa. Videre forteller han om Belgias overtakelse i 1908 og om enda mer plyndring, voldsutøvelse og maktmisbruk. Millioner av kongolesere døde som følge av hardt slavearbeid og tortur, eller av sykdommer, som lettere fikk spre seg når befolkningen var utsultet og utpint.

Forhastet frihet

Det var mer enn rett og rimelig at landet fikk sin frihet i 1960, men overgangen gikk dessverre altfor raskt, sier Reybrouck, som i boken skriver om opprør og blodsutgytelse allerede samme år som landet ble selvstendig:

- Avgjørelsen om at Kongo skulle bli fritt ble tatt bare fire måneder før overtakelsen. På fire måneder skulle et statsapparat som skulle styre et land på størrelse med Vest-Europa på bena! Bare 16-17 kongolesere hadde universitetsutdannelse, de fleste innen teologi eller psykologi. Selv om man har store drømmer, så må man ikke glemme at ting tar tid. Det er synd å si, men det er begått mer humanitær urett i Kongo de siste 15 årene enn gjennom hele kolonitiden, sier van Reybrouck, som understreker at da holder han Leopold-æraen utenfor.

Kongo har lidd enorm overlast gjennom historien. I boken beskriver van Reybrouck også umenneskelige og groteske handlinger utført av kongolesere selv, gjennom utallige borgerkriger og stammekonflikter. Her er kanibalisme og bestialitet - og en ondskap som allerede ble skildret i Joseph Conrads roman "Mørkets hjerte" som ble utgitt for første gang i 1902.

- "Mørkets hjerte" er en god roman, sier van Reybrouck, men landet Kongo er ikke mørkets hjerte:

- Jeg liker ikke vestlige forestillinger om Kongo som et mørkets hjerte. Européere som reiser til Kongo på jakt etter en villskap som ikke lenger finnes i deres eget hjemland, gagner ikke Kongos befolkning. Det er vårt blikk som projiserer mørke inn i Kongo.

- Det finnes ikke noen tredje verden. Det finnes bare én verden, og Kongo er en viktig del av den.

Håp for fremtiden

David van Reybroucks 500 sider tjukke bok, som rommer like mange noter og kildehenvisninger som en middels doktoravhandling, er dyster lesning. Skal da aldri kongoleserne oppnå demokrati, fred og økt livskvalitet? Et lysglimt er det mot slutten av boken, der van Reybrouck skriver om kongolesiske kvinner, som nå har startet stor-import av billige varer fra Kina.

I november er det nytt valg i Kongo, det andre frie valget på mer enn 50 år. David van Reybrouck har ingen tro på at det blir noe annet enn en farse. President Kabila har allerede omgjort stemmereglene i sin egen favør. Men før eller siden må det komme rettferdighet til Kongo, insisterer forfatteren David van Reybrouck.

Boken "Kongo. Historien om Afrikas hjerte" er solgt i mer enn 200 000 eksemplarer i Belgia. Den er oversatt av Guro Dimmen.