Utdra fra boken "Et rikt liv"Det er mitt liv, dette. Jeg kan ikke slippe unna. Jeg prøver
å skrive det vekk, jeg prøver å fantasere fram en annen verden,
en annen virkelighet, late som jeg er en annen, men nå er jeg
nødt til å fortelle sannheten for den presser seg fram, den tyter
ut hvor enn jeg snur meg. Jeg kan ikke gå på do, se ut av vinduet,
helle sukker i teen, gå fort over golvet i stua uten at sannheten
hveser rundt meg, roper til meg, drar meg i ørene, lugger
meg i håret, spenner bein for meg! Denne leiligheten, veggene,
hyllene, alle disse tingene lener seg mot meg, hvisker til
meg, brøler til meg, snakker til meg når jeg vil hvile, når jeg
prøver å sove så lener de seg mot meg og hvisker og snakker
og roper og sier alt som det er og jeg kan ikke slippe unna.
Og så kommer Isak. Han står inne på soverommet mitt,
ved vinduet, når jeg går for å legge meg. Han står ved vinduet
i stua og ser meg komme hjem fra universitetet. Han står ved
bokhylla og leser i bøkene mine når jeg kommer inn i leiligheten.
Han sitter på badekarkanten og ser på meg når jeg er
på do. Han står ved komfyren og ser på meg når jeg legger
matvarene inn i kjøleskapet. Jeg later som jeg ikke ser ham,
jeg lukker øynene. Jeg sier, du fins ikke, du er død. Jeg sier det
høyt og jeg hører stemmen min ut i rommet og det går som et
skjelv gjennom meg at han er død, og allikevel står han fremdeles
der og ser på meg når jeg åpner øynene.Da åpner han det er mitt liv, dette. Jeg kan ikke slippe unna. Jeg prøver
å skrive det vekk, jeg prøver å fantasere fram en annen verden,
en annen virkelighet, late som jeg er en annen, men nå er jeg
nødt til å fortelle sannheten for den presser seg fram, den tyter
ut hvor enn jeg snur meg. Jeg kan ikke gå på do, se ut av vinduet,
helle sukker i teen, gå fort over golvet i stua uten at sannheten
hveser rundt meg, roper til meg, drar meg i ørene, lugger
meg i håret, spenner bein for meg! Denne leiligheten, veggene,
hyllene, alle disse tingene lener seg mot meg, hvisker til
meg, brøler til meg, snakker til meg når jeg vil hvile, når jeg
prøver å sove så lener de seg mot meg og hvisker og snakker
og roper og sier alt som det er og jeg kan ikke slippe unna.
Og så kommer Isak. Han står inne på soverommet mitt,
ved vinduet, når jeg går for å legge meg. Han står ved vinduet
i stua og ser meg komme hjem fra universitetet. Han står ved
bokhylla og leser i bøkene mine når jeg kommer inn i leiligheten.
Han sitter på badekarkanten og ser på meg når jeg er
på do. Han står ved komfyren og ser på meg når jeg legger
matvarene inn i kjøleskapet. Jeg later som jeg ikke ser ham,
jeg lukker øynene. Jeg sier, du fins ikke, du er død. Jeg sier det
høyt og jeg hører stemmen min ut i rommet og det går som et
skjelv gjennom meg at han er død, og allikevel står han fremdeles
der og ser på meg når jeg åpner øynene. Da åpner han munnen.Det grusomste er når han åpner munnen, når leppene
hans glir fra hverandre og huden i ansiktet begynner å
bevege seg og han skal til å si noe. Jeg må stå der, og jeg må
høre på hva han sier. Jeg vil lukke øynene og falle sammen,
men jeg blir stående i all min skyld og synd og skam. Kroppen
min er gjort av synd, musklene av skyld, tankene av forbrytelser!
Min største synd, historien. Den ligger i ei bunke på kjøkkenbordet
og det er derfor Isak er her, det er derfor han har
kommet. Jeg er ferdig. Jeg har skrevet historien ut og jeg
trodde det skulle redde meg, men det er min fortapelse.
Det er bare noe jeg har skrevet for meg selv, roper jeg til
Isak.
Men han legger armene i kryss og betrakter meg, ser gjennom
meg, inn i meg, ser inn i det fordervede hjertet mitt og
jeg faller sammen. Denne historien, fiksjon! Så dypt har jeg
sunket, så langt har jeg falt. Hjertet mitt svart av blekk, fingrene
mine harde og stive av alle ordene jeg har hamret ut. Isaks
lepper former ord, de kommer mot meg.
Sannheten, sier han, du skal fortelle sannheten!
Er det en forfatters forpliktelse, så har jeg syndet også her.
Akk og ve! Isak står over meg, han vil ikke forlate meg, han vil
ikke slippe meg. Han er min golem, min engel, han forlater
meg ikke og slipper meg ikke. Sannheten! Leppene hans
former ordet igjen og han peker mot skrivebordet mitt i stua
der pc-en står, der den står med lokket lukket og strømmen
koblet fra. Den grønne planten ved siden av, bunka med ark
fulle av skriblerier, mine ord i ørske og tørst og sult og fortvilelse.
På veggen over skrivebordet har jeg hengt ikonet onkel ga
meg, det som skulle være min rettesnor, det som skulle være min inspirasjon. Søk Gud, søk rettferd, søk sannhet. Men jeg
har søkt det onde, løgnen og bedraget. Jeg er ikke bare en
fremmed her, men en fremmed blant menneskene. Jeg hører
ikke lenger til, og Isak står der og peker på skrivebordet og sier,
skriv!
Skriv, sier han og peker på pc-en uten strøm.
Du er død, sier jeg med lukkede øyne, det er det som er
sannheten.
Da jeg åpner øynene står han fremdeles der og ser på meg.
Men du har gjort meg levende igjen, sier han.
- Tilbake til: Her er de seks nominerte