Pål Bang-Hansen døde i natt etter en tids sykdom.
Pål Bang-Hansen formidlet filminntrykk til det norske folk. I flere tiår var han den eneste filmjournalisten i den eneste fjernsynskanalen. Da andre kanaler kom til, var han fortsatt eneren.
Saken fortsetter under videoen:
Han rapporterte, kommenterte og reflekterte fra premierekinoene hjemme og fra de store festivalene ute. Han kunne mye og kjente mange. Det så og hørte vi i intervjuene og reportasjene hans.
Vokste opp med film
Pål Bang-Hansen og kjæresten Lene Løken
Foto: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixBasiskunnskapene kom i barndommen. Han vokste opp med film og filmfolk. Sju år gammel spilte han i Arne Skouens «Gategutter». Den rollen huskes av alle som har sett filmen. Filmen er kanskje oftere vist enn Skouens øvrige, nettopp fordi Pål Bang-Hansen spiller en sjarmerende og god barnerolle der. Barnekarrieren fortsatte med «Tom og Mette på sporet» og «Trost i taklampa».
Han fikk sin formelle filmutdanning i Roma i årene 1960-62. Han ble kulturjournalist i Arbeiderbladet før han var ferdig på filmskolen. I 1967 begynte han i NRK.
Fast festivalmedarbeider
Det er snart tre år siden Pål Bang-Hansen ble pensjonist. Men han forlot ikke filmarenaen. Han fortsatte å kommentere film og filmpolitikk i spalter og sendinger når han ble bedt om det. Han rapporterte fra festivalen i Lübeck i NRK P2 for bare fire måneder siden. Han var på festival i Berlin i februar i år, da som turist men aktivt observerende. Han som andre veteraner, syntes det var vanskelig å vende seg av med festivallivet.
Han var i Haugesund på festival i august i fjor. Pål Bang-Hansen formidlet nyheter og refleksjoner fra Den norske filmfestivalen nesten hvert år fra den første gang ble arrangert i Drøbak i 1973. Det var på TV. Han var i mange år fast festivalmedarbeider i Nitimen på radio også.
Han rapporterte fra filmfestivalen i Cannes i mer enn 40 år og nesten like mange ganger fra filmfestivalen i Berlin. Både Cannes by og den franske nasjon har dekorert ham for entusiastisk filmformidling. Han er tilsvarende hedret i Italia.
Der har han hatt sitt fritidshjem like ved Villa Faraldi siden 1968, og der hadde han base mens han skrev et flertall av sine ni bøker. De fleste bøkene henter også sitt innhold i italiensk kultur, historie og geografi.
Den eneste
Han er hedret med den norske Åmot-statuetten, Amandas ærespris, Gullruten og «Den spillende Faun», som er Haugesund bys ærespris.
Han laget åtte svært ulike spillefilmer mellom NRK-oppgavene. De kom i årene 1966 til 1981. Flere av filmene huskes godt, men mannen som laget dem fikk mindre oppmerksomhet da de ble lansert.
Pål Bang-Hansen var den eneste filmjournalisten i TV. Han kunne ikke godt bruke sendetid på omtale av egne filmer eller intervjuer med seg selv.
«Kronprinsen» (1979) var den mest kontroversielle spillefilmen. «Bortreist på ubestemt tid» (1974) regnes som den sterkeste kunstnerisk. Komedien «Norske byggeklosser» (1971) er den mest eksperimentelle. Med Rolv Wesenlund i et titalls roller og Bjørn Sand, Thea Stabell og Arve Opsahl i noen færre, ble filmen improvisert frem uten manuskript. Det ble morsomt. I dag ser vi at den forteller historie. Den handler om å møte byråkrati og andre hindre når man bygger hus.
