Hopp til innhold

Imponerende debut fra Kråkesølv

Kråkesølv var en av snakkisene under musikkbransjetreffet by:Larm i februar og forventningene til debutalbumet «Trådnøsting» har vært høye.

Kråkesølv
Foto: Leon Karlsen Johannessen

Bodøkvartetten Kråkesølv er nok en ung gruppe som både synger på morsmålet og har laget seg et fint og velklingende bandnavn på norsk. Dette er en bølge rocke-Norge har ventet på lenge.

Denne full-lengdedebuten til Kråkesølv har vært hauset opp i et halvt års tid, og fallhøyden ble etterhvert stor. Unison hyllest fra anmeldere, som denne platen har fått, kan gi god grunn til skepsis og tyde på kort levetid. Men det er bare å konstatere at «Trådnøsting» fortjener hvert eneste godord den har fått!

Rufsete og elegant!

«Trådnøsting» er et utmerket lydspor til høsten, med enkle og mollstemte melodier. Åpne luftige lag mellom nakne trommer, bass og snirklete gitarlinjer avløses av kraftfullt og presist øs i enkelte partier. Og det ligger mye eleganse i Kråkesølvs turnering av motstand og spenning i måten de holder utbruddene tilbake.

Når de en sjelden gang bråker ordentlig, skaper Kråkesølv en hjemmegjort utgave av gitarkaskadene til islandske Sigur Rós. Det er også i disse låtene man aner Kråkesølvs røtter i det lille, men tydeligvis potente hardcore-miljøet i Bodø.

Årets beste norske?

Åpningssporet «Skredder» kommer høyt opp på listen over årets beste låter når 2009 skal oppsummeres om en måneds tid. Her rockes det ganske hardt, men pønkete hardcore-elementer står aldri i veien for Kråkesølvs fikse pop. Dette er deres egne unike og rufsete variant, med ingredienser man har hørt andre steder før. Men aldri har det blitt skrudd sammen på akkurat denne måten.

Kråkesølv under Bylarm 2009 (Foto: Kim Erlandsen, NRK P3)

Kråkesølv under by:Larm 2009

Rørende bittersøte tekster

Kråkesølv har selvtillit og modenhet nok til å være følsomme både i musikk og tekst. Var stryk og blås går fint sammen med overstyrte gitarer under rørende bittersøte og genuint melankolske betraktninger over tilværelsens kinkige veier og valg. Ordene på «Trådnøsting» danser så naturlig til musikken at språk ikke er noe man tenker på her.

En perle

«Trådnøsting» er rendyrket, og lett å ta til seg i all sin enkelhet. Likevel har platen en merkelig holdbarhet etter mange spillinger. Kråkesølvs imponerende utførelse og gode smak i alt fra tekster og produksjon til den lekre omslagskunsten, er med på å gjøre dette til en uvanlig vellykket perle i norsk rock.

Bandets uttrykk og tekstunivers kan vides ut og etter hvert modnes til noe ordentlig stort. Jeg håper bare Kråkesølv nøyer seg med det skandinaviske markedet, nå som de har innført sin egen dialekt som det nye rockespråket her i nord.

Kulturstrøm

  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB
  • – Meir nedtona, meir angst

    Kor roleg, tilslørt og plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre nedstemt og trist?

    På «How Did I Wind Up Here?» tøyar Spellemannprisen-vinnande Jouska (30) grensene for kor mykje skjør angst sjangeren toler, og lagar eit nydeleg album i prosessen, skriv NRK P3s kritikar Sofie Martesdatter Granberg.

    Albumet blir gitt ut 17. oktober.

    en person som sitter på gulvet ved siden av en gitar
    Terningkast 5 Musikk

    «Kor plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre trist?»

    ANMELDELSE: «How Did I Wind Up Here?» av Jouska