Hopp til innhold

Labert fra a-ha

a-ha er tilbake der de startet med et rendyrket synthbasert lydbilde. Den store forskjellen nå, er fraværet av minneverdige melodier.

a-ha
Foto: MARTIN BERNETTI / AFP

På sitt forrige album, «Analogue», rocket a-ha opp soundet sitt med smårufsete gitarpartier. Men på nye «Foot of the Mountain» som slippes neste uke, er strengene oftest så vidt hørbare mellom pulserende synther.

Lydene kjenner man igjen fra 1970-tallets proto-elektronikapionérer som Kraftwerk og 80-talls Depeche Mode. Men disse gruppenes henholdsvis kjølige minimalisme og dramatiske melankoli, finner man ikke i a-has univers for tiden. a-has musikk akkurat nå er trygt plassert midt i veien og skreddersydd for kommersiell voksenradio.

Slapt og baktungt

«Shadowside» er treg og svulstig, som mye annet på «Foot Of The Mountain». Skyggesiden som antydes er ren overflate. Men låten fungerer greit som et oppvisningsnummer for det høyere registeret til Morten Harket.

Det finnes et par spor på skiva med en viss fremoverlent energi. «Sunny Mystery» blåser litt liv i siste del av albumet. «Riding the Crest» er kanskje platens beste og mest fengende øyeblikk, og ganske sikkert en kommende singel.

Ellers er «Foot of the Mountain» en slapp og baktung sak. Tempoet er gjennomgående tilbakelent med forsiktig trippende synthpulser som nesten blir irriterende i sin manko på fremdrift. «What There Is» er så ensformig og flat at det nærmer seg en katastrofe. Selv ikke et dyrt og pompøst strykearrangement kan redde stumpene av dette.

Hvor er låtteften?

Det største problemet med «Foot Of The Mountain» er mangelen på de gode refrengene. I dette segmentet av popen er det livsviktig at i hvert fall de sitter som en kule. Så hvor blir det av låtteften til Norges popkonger?

De hadde litt av den på forrige album, godt hjulpet av noen av popbransjens proffeste låtsmeder. Produsentene må muligens ta noe av skylda for ikke å ha dyrket frem de beste sidene til a-ha denne gangen.

Retro på feil måte

I tillegg blir det minus for lydbildet de har kledd a-ha opp i. Streamen som denne anmeldelsen er basert på, skal være bra nok til å kunne si at produksjonen både er tam, utdatert og låter billig.

Synthentusiastene blant fansen får nok sitt, men a-ha tiltrekker neppe mange nye tilhengere med «Foot Of The Mountain». Med nød og neppe skulle dette være akkurat middels nok til å holde ved like den ikke ubetydelige fanskaren som er spredt over hele kloden.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober