Bill Bryson:
"Verken her eller der. Fra Hammerfest til Istanbul".
Oversatt av Isak Rogde og Hege Mehren
Gyldendal
Av de reisebokforfatterne jeg har lest i det siste, kan det synes som om alle har sin stilitistiske spesialdisiplin som de rendyrker på sine vandringer rundt på planeten. Nobelprisvinner V.S Naipaul er imponerende litterært svartsynt i sine reiseskildringer fra India. Norsk-amerikanske John Erik Riley er den mest personlige når han fletter inn kone & sønn & kompiser i sin utradisjonelle reiseguide til San Franscisco. Hva så med amerikanske Bill Bryson? Mange vil nok være enige med meg i at 52-åringen fra Des Moines, Iowa, er den morsomste!
Bill Brysons bøker er verdt å lese
I to uker har jeg vært underveis på ulike kollektive transportmidler i Sommer-Oslo sammen med Brysons bok "Verken her eller der. Fra Hammerfest til Istanbul", som nå foreligger i en rykende fersk pocketutgave. Og nettopp i Oslo starter også Brysons reise. Utstyrt med Europa-settet av kartserien fra Kümmerly & Frey fra 1972 (!) setter Bryson seg på bussen til Hammerfest på jakt etter nordlyset.
Første gang jeg ler høyt i selskap med Bryson er når han skildrer medpassasjerene på denne bussturen på veien nordover gjennom Finland og Sverige. Deretter når han tar for seg serveringsstedene underveis. I Hammerfest blir han i nesten to uker. Når jeg ler så mye, så henger dette primært sammen med Brysons noe klumpete, middelaldrende person, samt hans grunnleggende ensomhet. Bryson er ingen Åsne Seierstad, som knapt har landet et eller annet sted i hutaheiti, før hun blir invitert med hjem, og på middag. Nei, Bryson minner meg mye mer om Dag Solstads romanfigurer, der de traver ensomme rundt, som nå sist i Solstads roman fra Berlin.
Har reist før
Nå er ikke Bryson av Solstads kaliber, litterært sett, men han er en atskillig mer dreven reisende enn det Solstad er! I "Verken her eller der" tar Bryson oss faktisk med på en dobbelt reise gjennom Europa, for forfatteren foretok en tilsvarende reise som kompleksfylt og lengtende 21-åring i 1972. Bryson den eldre oppsøker hotellene og barene han hadde bodd på som Bryson d.y. Dermed blir vi minnet om hvor ulik selve reisen fortoner seg når vi er unge, og når vi er middelaldrende; Hotellene blir dyrere og de unge, svenske jentene - færre. Vi blir også minnet om at byene verden over forandrer seg. De er dynamiske, kanskje med unntak av Roma, som Bryson trolig kunne skildret på samme måte på sekstitallet.
Det nye Balkan mangler
Da er det noe annet med Balkan, og byer som kroatiske Split og serbiske Beograd. Det er i møtet med disse byene helt mot slutten av boka at jeg plutselig oppdager at Brysons bok ikker er helt ny. Han nevner nemlig ikke krigene på Balkan! Og ganske riktig: Brysons reise stammer fra 1991. Jernteppet har nettopp raknet i Jugoslavia, og Bryson rapporterer fra byer som ennå ikke har vendt seg til den nye verdensordenen. Sett lys av krigene på Balkan framstår Brysons lattervekkende observasjoner fra det nå tidligere Jugoslavia som interessante tidsbilder. Som et fredfullt og sommerlig bilde av Berlin i 1929.
Anbefalt av Knut Ameln Hoem