Tredje mai er det folkeavstemning i bygda om innbyggerne vil ha nynorsk eller bokmål som målform i skolen og i kommunens administrasjon.
Avstemningen er rådgivende, men vil i følge senterparti-ordfører Tellef Olstad bli avgjørende. Han kjemper selv for nynorsk.
Ordfører i Åmli Tellef Olstad frykter at bokmål vil endre bygda.
Foto: Svein Sundsdal / NRK- Nynorsk er en del av identiteten til Åmli. Jeg tror det vil skje noen med oss, dersom vi skifter til bokmål, sier ordføreren.
- Tiden er overmoden
Politiker Hans F. Tangen fra Høyre mener valgresultatet er opplagt.
- Vi ser det helt klart hva foreldre ønsker. De har de siste to årene i stadig større grad valgt bokmål for barna sine, og nå er de i flertall. Den tendensen er så klar at jeg tror tiden er overmoden for å bytte til bokmål, sier høyrepolitikeren.
Ifølge Tangen er det blitt flest bokmålsforeldre i kommunen på grunn av flere innflyttere, innvandrere og pendlere.
- Så lenge det er mer enn ti elever på hvert klassetrinn som krever en annen målform enn det som er hovedmålet, så har de rett til å få det i forhold til opplæringsloven, forteller han.
Koster kommunen dyrt
Et kommunalt utvalg har beregnet at full språkdeling i alle klasser vil koste kommunen 3,3 millioner kroner.
- Det er tre-fire prosent av kommunebudsjettet, sier Tangen.
Ordfører Tellef Olstad er bekymret.
- Det vil føre til en veldig stor utgift for kommunen dersom vi må kjøre med parallelle klasser på nesten alle klassetrinnene, sier han.
