– Det som skulle være rusomsorg, ble en avdeling uten omsorg

Den kommunale rusomsorgen i Eigersund kommune er i krise, om vi skal tro Norsk Sykepleierforbund. Forbundet har sendt bekymringsmelding til kommunen etter at flere ansatte i rusomsorgen har sagt opp jobbene sine på grunn av det de mener er et uverdig tilbud til brukerne.

En av beboerne i rusomsorgsboligen på Slettebø er redd liv kan gå tapt som følge av det manglende tilbudet.

– Livet er ikke nesten ikke verdt å leve, slik vi lever det. Jeg er redd det kan skje et dødsfall her oppe. Jeg vet om folk som sliter så mye med helsa at det er merkelig at det får fortsette slik, sier han.

Får ikke hjelp til rengjøring

Han greier ikke å holde det rent i leiligheten sin selv, og bemanningssituasjonen gjør at han heller ikke får hjelp til det.

Boligen til beboeren og sju andre narkomane har vært i bruk siden 2007, da Eigersund kommune skulle satse friskt på rusomsorg. Den satsingen ser verken han eller tidligere ansatt Elisabeth Tollefsen særlig mye til.

Hun var fast ansatt i rusomsorgen kommunen i tre år. Til slutt orket hun ikke mer, og sa opp på grunn av stadige kutt i stillinger og stort press på de ansatte.

Boligene skulle være døgnbemannet, men slik fungerer det ikke i praksis, mener hun.

– Måtte komme på minuttet, ellers fikk de ikke medisiner

– Jeg opplevde at det som skulle være rusomsorg, utviklet seg til å bli en avdeling uten omsorg. Det ble i lengden vanskelig å jobbe på tvers av det jeg sto for og har lært på kurs og skole. Dagene begynte for eksempel med jerndisiplin i forhold til å dele ut medisiner. Brukeren måtte komme på minuttet, ellers fikk de ikke medisiner, sier hun.

Slike oppsigelsesgrunner kjenner ikke leder for den psykiske helsetjenesten i Eigersund, Rolf Skaara, seg igjen i.

– Det er ikke de grunnene som er oppgitt til ledelsen når folk slutter, sier han, men han mener likevel det er behov for en gjennomgang av rusomsorgen.

Kommunen har bedt om rapport

– Hva den ender opp med, har jeg klart mine tanker om, men dette vil jeg presentere for kommunens organer når jeg blir spurt om det, sier han.

Kommunens rusomsorg har 3,6 stillinger. Skaara vedgår at det blir sårbart hvis én slutter.

– Det er en vanskelig situasjon, men vi prøver å holde driften gående med vikarer, påpeker han.

Fungerende kommunalsjef for levekår, Anne Brit Tengesdal, sier at det allerede er igangsatt en gjennomgang av tjenesten.

– Å være narkoman er en sykdom

– Først om fremst avventer vi en rapport kommunen har bedt om. Den skal vurdere kapasitet, organisering og kvalitet på rusomsorgen. Vi har fått signaler om forhold som ikke er optimale, sier hun.

I mellomtiden må beboeren leve i uvisshet på om han får den hjelpen han mener han har krav på.

– Politikerne må gjøre noe med ansettelsessituasjonen, sier han.

– Vi er de siste i samfunnet som fortsatt blir diskriminert. Å være narkoman er en sykdom, og jeg hadde håpet at vi fikk litt mer hjelp, sier han.