Halvparten av lærlingene som Oslo-bedriftene tar i mot, kommer fra andre deler av landet. Det til tross for at 160 ungdommer i Oslo står uten plass.
– Det er veldig synd for de som har satset på en yrkesopplæring at de ikke får fullført den på den måten som er meningen, nemlig å avslutte med en lærlingplass i en bedrift, sier avdelingsdirektør for fagopplæringen i Oslo, Lars Juterud til NRK.
Han mener likevel det er riktig at ungdom fra andre deler av landet får slippe til i hovedstaden.
– Det er kapasitet til å ta inn alle fra Oslo hvis man bare tok inn elever herfra, men det at elevene kan søke plasser på tvers av fylkesgrensene er en fordel for utdanningssystemene. Det er ikke slik at alle fylker har samme sammensetning av næringslivet, og det betyr at noen kanskje må krysse grensene for å få det tilbudet de ønsker, sier Juterud.
– Kan ikke tvinges til å bo i Valdres
Elektrolærling Jon Hilmen kommer fra Valdres. Han er glad for at han har fått seg lærlingplass i Oslo.
– Det må være lov å flytte på seg. Jeg kan ikke tvinges til å bo i Valdres resten av livet, sier Hilmen.
Lærlingen opplever at arbeidsgiverne er ivrige etter å ansette ungdom fra andre deler av Norge.
– Når du vokser opp på landet er du vant til å være med ute og jobbe, mener han.
– Kan være mer attraktive
– Det er en utfordring at konkurransen er stor innenfor mange fag i Oslo, sier avdelingsleder på Sogn videregående skole, Aage Berge.
Han tror likevel ikke at det vil ha noe for seg å nekte folk lærlingplass, men han mener Oslo-skolene må ta konkurransen til etterretning.
– Vi må bli enda flinkere til å forberede våre elever slik at de framstår som attraktive i markedet, sier Berge.
Regiondirektør, Olaf Stene, i NHO Oslo og Akershus, peker på en annen mulig årsak til at elever fra andre deler av landet er attraktive for arbeidsgiverne.
– I mange deler av landet er søkingen til yrkesfag mye større, også fra de med gode karakterer på ungdomsskolen. Dette kan bety at de er mer attraktive enn andre, sier Stene.
Vil ha lovfestet tilbud
Utdanningsforbundet mener styresmaktene har somlet for lenge med å få på plass et tilbud for ungdommer som mangler lærlingplass.
– Elever som velger yrkesfaglige studieprogram på videregående skole, må få en læreplass for å fullføre sin utdanning. I dag er det en tredjedel som ikke får en læreplass etter de to første årene i skolen, sa Mimi Bjerkestrand, som er leder i Utdanningsforbundet til NRK i juni.
En lovfesting kan løse den store læreplassmangelen, tror regjeringspartiene. Både Ap og SV har programfestet at de vil innføre en lovfestet rett til lærlingplass.
