– Det er ubehagelig å vite at noen der ute vil oss vondt

– Hverdagen vår ble helt snudd på hodet, og vi har mistet mye av spedbarnstiden med vår nyfødte sønn, sier tobarnsmoren Rebecca Risvik om konsekvensene etter en falsk bekymringsmelding.

I april kom brevet med bekymringsmeldingen fra barnevernet til familien Risvik/Christiansen. De unge foreldrene ble innkalt til møte først ti dager senere. Rebecca forteller at hun først ikke klarte å reagere på innholdet i brevet.

– Det var for surrealistisk. Det var ti grusomme dager hvor jeg gransket meg selv og hadde dårlig samvittighet, sier Rebecca, som angivelig skal ha forsøkt å få møtet fremskyndet.

Svaret fra barnevernet i Sandefjord skal ifølge Rebecca ha vært at de ikke hadde tid.

Ønsker forbud

– Beskjeden vi fikk på møtet var hjerteskjærende, sier Risvik.

Hun forteller at bekymringsmeldingen beskrev en mor som var mer opptatt av fest og moro enn barna sine, og en far som røyket hasj foran barna sine.

– Ingen av anklagene stemmer, jeg liker ikke alkohol en gang, forklarer hun.

Selv om saken nå er henlagt, og familien fikk de beste skussmål fra det offentlige, sliter de med ettervirkninger fra episoden med barnevernet. Nå ønsker Rebecca en lovendring rundt tipstjenesten til barnevernet.

– Anonyme innringere med grove anklager som viser seg å være falske bør ikke slippe unna, mener hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ukjent innringer

Bekymringsmeldingen om familien Risvik/Christiansen kom ifølge Risvik inn til barnevernet rundt midnatt. Hun forteller også at barnevernet ikke skal ha rukket å notere noe navn på personen fordi røret ble lagt på.

– Det er veldig ubehagelig å vite at noen der ute vil oss vondt, sier Risvik.

Hun legger til at barnevernet ikke bør blandes inn dersom noen er sjalu eller har noe annet ugjort med familien.

– Dersom det er tilfelle synes jeg det er ille, barnevernet har nok å gjøre og skal prioritere barn som virkelig trenger det, mener Risvik.

Uenige om anonymitet

Lederen i barneverntjenesten i Sandefjord, Laila Østli, er ikke enig i at det bør bli et forbud mot anonymitet.

– Vi oppfordrer til å ikke tipse anonymt, men trusler kan blant annet føre til et behov for anonymitet, sier Østli.

Hun legger til at ingen må være redde for å ringe inn med bekymringsmeldinger, for de mottar gjerne en samtale for mye enn en for lite.

– Forkastelig

Østli mener det er uheldig og svært beklagelig dersom noen skulle misbruke tjenesten deres. Hun har stor forståelse for at falske, grove anklager kan oppleves som sjikane for foreldrene.

– Barn som virkelig trenger oss kan risikere å måtte vente lenger på hjelp, og det er forkastelig, mener Østli.