20 år siden han ble signet

23. juni 1991 ble Kong Harald V og Dronning Sonja signet i Nidarosdomen i Trondheim. Det var Kongeparets ønske å la seg signe i nasjonalhelligdommen på samme måte som Kong Olav gjorde i 1958.

– Kong Harald var aldri i tvil om at han ville signes i Nidarosdomen. Han ønsket å stå i samme tradisjonen som sin far, sier Steinar Bjerkestrand, direktør i Nidarosdomens Restaureringsarbeider til NRK.

Kroninger i Nidarosdomen

Konger har blitt kronet i Nidarosdomen helt siden 1400-tallet, men når Norge mistet sin status som eget kongerike i unionen med Danmark, ble det slutt på kroningene i Domen.

Derimot fikk Nidarosdomen en oppsving som kroningskirke da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. I loven står det at kroning av Norges konger skal foregå i Nidarosdomen. Dette var viktig for å markere at Norge var et eget, selvstendig rike.

Den første kongen som ble kronet etter grunnlovsbeslutningen var Carl XIV Johan. Det skjedde den 7. september 1818. Haakon VII var den siste som ble kronet til Norges konge i 1906. To år senere vedtok Stortinget å oppheve kroningsparagrafen.

• Se bildene fra kroningen i 1906

Ville ikke ha Nidarosdomen

Ettersom kroningen ble avskaffet, fantes det ingen fastlagt sermoni for innvielse av den nye kongen etter at Kong Haakon døde i 1957.

– Gerhardsenregjeringen var veldig opptatt av at det ikke skulle være noe som lignet på kroning og hvert fall ikke i Nidarosdomen, men Kong Olav mente det var helt naturlig at han som kirkens overhode ble signet i sin kirke, forteller Bjerkestrand.

Kong Olav hadde i samtaler med biskop Arne Fjeldbu i Nidaros, bedt om å bli signet i Nidarosdomen for å motta Guds velsignelse over sin kongegjerning. Og slik ble det. Kong Olav ble signet 22.juni 1958.

• Se bildene fra signingen i 1958

«Se i nåde til han som her kneler »

Det er nå 20 år siden daværende biskop i Nidaros, Finn Wagle, tok i mot Kongeparet i Nidarosdomen.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Foran en full katedral og tv-kameraer ble først kongen og så dronningen signet ved høyalteret.

I bønnen ba Wagle Gud om å styrke kongen og dronningen i deres gjerning.

• Se bildene fra signingen i 1991

– Nidarosdomens posisjon som nasjonalhelligdom befestes gjennom signingene. Det er et tungt signalspråk bak dette og det trekkes lange linjer historisk med tanke på den gamle kongerekken og dens tilknytning til katedralen, sier Bjerkestrand.

I og med at kroningen var avskaffet, ble ikke riksregaliene brukt verken av Kong Olav eller av Kongeparet, men under signingssermonien ble konge- og dronningkronen plassert på hver side av høyalteret.

Se bildene: Norges riksregalier

Signingsferd

I middelalderen var det vanlig at kongene ut på en lengre reise rund om i landet for å bli hyllet på de ulike tingene.

Inspirert av dette dro Kong Harald og Dronning Sonja på en signingsferd i Sør-Norge med kongeskipet Norge. Året etter dro Kongefamilien på en rundreise i de fire nordligste fylkene.

Prinsessebryllup i Norges kirke

Nidarosdomen har etter hvert fått en viktig rolle i Kongefamiliens liv. I tillegg til singningene har nok prinsesse Märtha Louise et spesielt forhold til katedralen.

Prinsessen og forfatteren Ari Behn valgte nasjonalhelligdommen da de ga hverandre sitt ja 24.mai 2002.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Hele byen sto på hodet da kongelige fra hele Europa var samlet til bryllupsfest i trønderhovedstaden.

300 000 personer besøker Nidarosdomen hvert år. Båndet mellom de kongelige og kirken frister publikum til å ta turen innom katedralen, tror direktøren.

– Igjen er det symboltyngden i at dette er Norges kirke som er viktig. Nidarosdomen blir en stor attraksjon gjennom den kongelige forbindelsen, og det betyr jo at trykket på besøket opprettholdes. Og det er jo hyggelig, legger Bjerkestrand til.

• Les også: Klatret til topps på Nidarosdomen
• Les også: Dette skjuler seg i Olavsbrønnen