Etter å ha sovet noen timer, ble fylkessekretær i AUF Nordland, Jørgen Bikset, vekket av en vennine som så vidt klarte å prate. Hun spurte om han hadde vært i regjeringskvartalet. Men han var på Utøya.
– Jeg stakk hodet ut av vinduet og hørte at folk sprang rundt og ropte at folk måtte gå i skjul. Jeg fikk vekket kompisen min på rommet. Så tok jeg en liten runde og lette etter skadde, så ingen skulle trenge å ligge alene, sier Jørgen Bikset.
For å blokkere inngangen, la Jørgen seg med skuldra mot døra. Og ventet. Han sendte noen meldinger fra mobilen til venner og familie for å la dem vite at han var trygg.
En av de siste
Mens Anders Behring Breivik skjøt rundt på Utøya, lå Jørgen Bikset på rommet sitt.
Foto: Marius Arnesen / NRK– Det var flere pauser undervis i skytingen. Både korte og lange. Vi kunne høre skuddene bevege seg rundt på Utøya. Så vi turde ikke gå ut. Vi hadde fått beskjed av politiet til å bli liggende til vi ble hentet. Og den beskjeden fulgte vi, fortsetter Jørgen.
Ventetiden på rommet, prøvde han å ikke tenke på.
– Det eneste jeg tenkte på var å tenke minst mulig. Jeg var klar over at hvis jeg begynte å tenke, hvis jeg var redd, så ville jeg gjøre dumme ting. Hvis jeg mistet kontrollen, så ville ihvertfall han andre jeg var med miste kontrollen. Og da kunne farlige ting skje, mener Jørgen.
Og lenge måtte de vente. Jørgen Bikset anslår at de var en av de siste som ble hentet av politiet.
– Vi fikk etterhvert plassert en seng mot døra, så vi skulle være trygge. Men vi var nok en av de siste som ble ventet ut av tre, fire beredskapslag for vi var utenfor dekningområdet deres, tror han.
– Øya skal tas tilbake
– Ikke er jeg skadet. Ikke så jeg noe. Så jeg var absolutt en av de aller, aller, aller heldigste, uttaler Jørgen.
Fylkessektetæren i AUF Nordland er også klar på at de også må tilbake til Utøya.
– Vi var samlet på Utøya. Paradis på jord. Sommerleirer er noe man gleder seg til fra man er der til man skal igjen neste år. Men det kommer alltid til å være en før og etter på Utøya nå. Det blir i en annen form og med mer ettertanke, men vi skal ta øya vår tilbake, sier Jørgen.
Nettopp fordi så mange ble drept på Utøya, er det vikitig å videreføre deres minne.
– Vi skal ikke minnes de døde med et minutts stilhet, men et liv med kamp, sa en vennine av meg. Det skal tid til ettertanke, men vi skal kjempe videre for det samfunnet de trodde på. Vi skal ta øya tilbake og ingen skal få knekke oss, slår han fast.
Reaksjonen på lørdag
Jørgen Bikset med sin mor etter at reaksjonen kom.
Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK– Lørdags morgen kom reaksjonen, På fredag prøvde jeg å skaffe meg oversikt over mine folk. Så ringte jeg mamma og pappa som var på vei sørover og da var tårene vanskelig å stoppe.
Mange utenom familie og venner har også tatt kontakt med Jørgen, som han selv beskriver.
– Mobilen min har knapt vært stille. Selv en mann fra flygelederutdanningen min, en mann jeg har pratet med i en og den halv time, lurer på om jeg har det bra og er ekstremt bekymret for meg. Det er så mye kjærlighet for oss i det landet her at det er umulig å beskrive. Hele Norge har vært ufattelig god og vist seg fra sin sin aller, aller beste side mot det hatet som er vist. Det har hjulpet meg til å kjenne på den sorgen jeg har opplevd.
- Les også :
Igjen gjentar AUF sekretæren fra Nordland, at tårene Norge føler nå skal gjøre oss sterkere.
– Vi skal bruke dette for å bli enda sterkere enn noensinne. Vi skal vise at hat er ikke en kraft vi vil ha. AuF-ere er som en stor familie og kaller hverandre søster og bror og vi mener det. Vi skal bruke den kjærligheten til å bygge det samfunnet vi ønsker. Det er en del arven til de vi har mistet og vi skal kjempe videre for det samfunnet de tror på, avslutter Jørgen Bikset.
