Stadig flere barn får autisme-diagnose

De siste årene har det vært en stor økning i antall barn som får diagnosen autisme. I Nordland har de derfor ansatt flere fagfolk for å ta unna ventelistene av barn som venter på utredning.

Tett oppfølging

Og med med god hjelp kan barn med autisme utvikle seg og klare seg fint i hverdagen. Foreldrene til ni år gamle Gøran er veldig fornøyd med at autismeteamet har fulgt dem i alle år:

– Vi har fått tett oppfølging og støtte på at det vi har gjort har vært riktig. Det har betydd mye, forteller Gøran Pedersen.

Spesiell trilling

Ni år gamle Gabriel i Bodø elsker å spille trommer, gjerne med publikum til stede. Han har to søsken, som er nøyaktig like gammel som har sjøl.

Da de tre guttene ble født var Gabriel minst. Og foreldrene skjønte snart at det var noe spesielt med den ene av trillingene.

– Han var litt seinere enn de to andre.

Litt panikk

Som femåring fikk Gabriel diagnosen autisme, som er en alvorlig utvklingsforstyrrelse:

– Jeg fikk litt panikk, så tenkte jeg at dette kommer til å bli ei utfordring å gi han det han trenger. I tillegg fikk vi jo ganske mange unger samtidig, sier Gøran Pedersen.

Først i landet

På Nordlandssykehuset jobber ni fagfolk i et eget autismeteam som sørger for at barn med autisme får hjelp til å utvikle seg. De har omlag 130 barn de jobber med, og i tillegg står noen på venteliste.

For tjue år siden ble autismeteamet i Nordland opprettet, som det første i landet. Nordland er langt framme på autisme:

– De andre fylkene har kommet etter oss, sier leder for Autismeteamet ved Nordlandssykehuset, Sven Olav Vea.

Flest gutter

Nylig er to nye psykologer ansatt for å ta unna ventelistene av barn som skal utredes for autisme. Autismeteamet reiser også ut til familier over hele fylket som trenger hjelp.

3 av 4 som får diagnosen autisme er gutter. Og det har vært ei stor økning i antall barn som får diagnosen de siste årene:

– Vi regner nå med at så mange som 60 per 10 000 innbyggere har autisme, sier Vea.

Må inn i leken

De fleste med diagnosen autisme har store problemer med å fungere sosialt:

– De fremstår ofte som litt alene, uten at de har det vondt eller er triste av den grunn. Det er mer at de kanskje ikke forstår det sosiale samspillet som pågår. Derfor er det viktig å få satt inn hjelp og støtte for å knekke disse kodene slik at de kommer inn i leken, sier leder for Autismeteamet i Nordland, Sven Olav Vea.

Opplæring nytter

Da autismeteamet ble etablert på slutten av 80-tallet lærte bare halvparten av de som fikk diagnosen autisme å utvikle et språk. Nå er det så mange som 85 prosent som lærer seg å snakke.

Mor og far, barnehager og skoler har lært hvordan man stimulerer disse barna, hvordan man nærmer seg barn som ikke lærer på samme måte som andre:

– Systematikk, små opplæringsmål og repetisjoner er stikkord, forteller Vea.

Kjempeutvikling

På Mørkvedmarka skole er alt lagt til rette for at Gabriel skal lære mest mulig. Han har er eget rom der mye av treninga foregår sammen med spesialpedagogen og assistenten han har hatt siden første klasse:

– Det har vært ei kjempeutvikling. Han gikk fra nesten å ikke kunne prate til at vi nå kan ha samtaler med han når han er i godt humør og i fin form, sier assistent Elisabeth Hansen ved Mørkvedmarka skole.

Mangedobling

På 1990-tallet va det fem barn per år i Nordland som ble utreda for autisme. I fjor ble 78 barn henvist til spesialistene ved Nordlandssykehuset som dekker hele fylket.

Hovedårsaken til at flere får diagnosen er at det er blitt mer kunnskap om autisme i helsevesenet.

• Les: Frykter autister mister skoletilbud

Kjærest?

Foreldrene til Gabriel tror han har mange strenger å spille på i framtida. Men de har har også grubla mye:

– Vi tenker mye på hvor han skal bo, om det blir institusjon eller en kommunal bolig. Det har også vært kjempetungt for meg å tenke på at han kanskje ikke får oppleve å få seg en kjærest, sier mamma Lise Pettersen.

Men pappa er rask å tilføye:

– Klart han får seg en kjærest, han er så søt at det er helt utrolig.

• Les: Lagde sang om autisme

Yes, yes...

Og gjennom å leite på nettet og følge med i media har de blitt oppmuntra til å tenke at også en autist kan greie mye:

– Hver gang vi ser en skoleelev som har gått gjennom artium, fått seg jobb og leilighet og er autist, så tenker jeg yes, yes, det går, smiler pappa Gøran Pedersen.