17-åring overlevde hjerneblødning

– Noen forteller at det kjennes ut som man har knust glasskår i hjernen og at de blir ristet rundt. For meg føltes det som noen stakk en spiker inn i hodet mitt, og at de ikke stoppet. De bare stakk og stakk. Det gikk ikke over, det ble bare verre, forteller han til NRK.no.

Det er snart halvannet år siden 18-åringen fra Steigen i Nordland var døden nær.

Det begynte med en uskyldig treningsøkt på Devils Lake High School, like utenfor Fargo i Nord Dakota, hvor den da 17 år gamle gutten var utvekslingsstudent.

– Alt var egentlig som normalt, men plutselig fikk jeg vondt i hodet. Treneren min trodde det var fordi jeg pustet feil, men det ble bare verre, forteller Fenes.

Da han kom ned i garderoben ble det virkelig ille, og den da 17 år gamle gutten begynte å kaste opp.

– Jeg merket at noe ikke var rett. Det var noe jeg aldri hadde følt før. Det var helt enorme smerter, forteller han.

(artikkelen fortsetter under)

– Som å bli slått av lynet

Hvert år får rundt 1000 nordmenn hjerneblødning, men den typen Geir-Magnus fikk er det bare rundt 25 personer som rammes av årlig.

Nevrokirurg Haldor Slettebø ved Universitetssykehuset i Oslo kjenner godt igjen symptomene som Geir-Magnus beskriver.

– Det oppstår en eksplosjonsartet smerte i hodet. De symptomene han hadde er typiske. Smertene er intense og man blir fullstendig satt ut. Man tenker «dette er min siste time». Man kan sammenligne det med å bli slått av lynet, det er helt grusomt, forklarer Slettebø.

En hjerneblødning oppstår når en blodåre i hjernevevet brister. Dette skyldes som oftest høyt blodtrykk og blødningen øker i størrelse i løpet av de første timene.

– Men unge mennesker blir svært sjeldent rammet hjerneblødning. På Rikshospitalet opererer vi ett eller to barn i året og noen ytterst få tenåringer, sier Slettebø.

I gymgarderoben i Nord Dakota, milevis fra familien hjemme i Nordland, skulle det vise seg at den 17 år gamle nordmannen var en av dem.

• Les også: Hjerneblødning var årsaken da mann (61) døde i arresten
  
• Les også: Hjernekirurger: Stor fare for pasientskade ved OUS

(artikkelen fortsetter under)

Foreldrene fikk skrekkbeskjed

Kompisen som har fulgt Geir-Magnus ned til garderoben, forstår etter hvert at noe er alvorlig galt. Han tilkaller rektor, som igjen ringer ambulansen.

– Da ambulansen kommer setter de på meg en oksygenmaske. Det er det siste jeg husker før jeg besvimte, sier han.

Det viser seg at Geir-Magnus har en type hjerneblødning som ligger tett opp mot sentralnervesystemet, og den amerikanske vertsfamilien til Geir-Magnus ringer familien hjemme i Steigen med den redselsfulle nyheten.

I all hast kaster 17-åringens foreldre seg i bilen og kjører den over fire timer lange turen til flyplassen i Bodø. Derfra går turen videre til Oslo og USA. En reise på godt over ett døgn.

Samtidig frykter de amerikanske legene for den unge guttens liv.

– Det var jo et sjokk. Jeg var glad de skulle operere, men jeg begynte å tenke på organdonasjon med en gang. Man forstår ikke hva som skjer, det var nesten som jeg var utenfor meg selv når vi satt på flyet, sier moren Ann-Iren Paulsen.

Akutt blødning i lillehjernen

Nevrokirurg Slettebø ved Universitetssykehuset kjenner til hva som skjer i 17-åringens hjerne denne novemberdagen.

– Han fikk en akutt blødning i lillehjernen, som ligger under storehjernen. Da dette skjedde fikk han plutselig en sprut av blod inn i lillehjernen. Da steg trykket til kritiske verdier. Dette klemte på blodårer og hjernestammen, som er selve hovedkabelen, sier Slettebø som forteller at tilstanden er svært kritisk.

På akuttavdelingen i Fargo i USA bestemmer legene seg for å skanne hjernen hans for å forsøke å finne blodproppen som forårsaker hjerneblødningen.

I fire timer ligger Geir-Magnus på operasjonsbordet, før kirurgene klarer å stanse blødningen og fjerne oppsamlingen av sprukne blodkar på baksiden av hjernen.

Men faren er ikke over.

I USA forbereder legene vertsfamilien på at 17-åringen trolig vil ligge månedsvis i koma. Men gutten våkner opp tidligere enn ventet.

En dag i koma

– Legene trodde jeg skulle ligge mellom tre til seks måneder i koma, men jeg lå bare en dag, forteller Geir-Magnus, som var i så kraftig morfinrus at han ikke husker at han våknet opp.

– Mitt første minne etter hjerneblødningen er da jeg hører stemmen til søsteren min. Hun flyr inn fra Nederland og har derfor en mye kortere reise. Hun er derfor den første som kommer til meg på sykehuset. Jeg husker det var en veldig god følelse. Selv husker jeg det ikke, men legene forteller at jeg løftet tommelen til henne da hun kom, sier han.

Etter noen dager ønsker legene å undersøke 17-åringens fysiske tilstand nærmere ettersom svært mange får varige mén etter en hjerneblødning.

– Da ba de meg om å rekke opp den høyre og deretter venstre armen med pekefingeren. Da skjønte vi at nervefunksjonene var i orden.

Både at gutten hadde overlevd og deretter kommet fra den spesielle typen hjerneblødning uten varige skader, forbløffet de amerikanske legene så mye at den lokale TV-stasjonen ble innkalt.

• Se TV-innslaget her

– Selv tenkte jeg ikke så mye over det før jeg hørte at legene hadde sagt til den amerikanske vertsfamilien min at jeg hadde 1 til 100.000 sjanse til å overleve. Men fortsatt har jeg vanskelig for å forstå hvor heldig jeg har vært.

(artikkelen fortsetter under)

– Guddommelig inngripen

I USA liker de å snakke om mirakler. Kirurgen som opererte Geir-Magnus fortalte den lokale TV-stasjonen at han tvilte på at gutten ville overleve operasjonen.

En annen lege ved sykehuset i Fargo beskrev situasjonen på følgende måte:

– Han sa det var tre ting som gjorde at jeg overlevde. Min fysikk og innstilling, gode leger og en ting som ingen vet hva er. Han mente det måtte ha vært Gud. Jeg har alltid trodd at det er mer mellom himmel og jord enn vi vet, men jeg er ikke sikker, forteller 18-åringen til NRK.no.

– En av tre får varige mén

Under operasjonen i USA måtte kirurgene fjerne en liten og ubetydelig del av hjernen til Geir-Magnus, og i dag har han en plate i bakhodet.

Omtrent en av tre får varige mén etter samme type hjerneblødning Som Geir-Magnus. Mange får lammelser på den ene siden av kroppen, andre får talevansker og orienteringsvansker.

Selv har han vært mye heldigere.

– Jeg har blitt litt mer pinglete og kanskje ikke like spontan. Jeg har heller ikke den samme balansen lenger, og noen ganger ser det litt rart ut når jeg plutselig holder på å falle. Men sånn er det, forteller han.

Men en ting blir aldri det samme. Før han dro til USA ble 18-åringen nordisk mester i taekwondo. Det blir han aldri igjen.

– Men det har jeg slått meg til ro med. Hvis jeg får et spark i hodet kan jeg være ferdig, så nå nøyer jeg meg med å være trener.