Vil ha allsang inn i statsbudsjettet

Allsang fikk en ny betydning da over 40.000 mennesker møtte opp på Youngstorget i Oslo for å synge «Barn av regnbuen». Nå viser forskning det mange alltid har sagt; allsang er bra for folkehelsa.

• «Barn av regnbuen» runger over Youngstorget i Oslo

– Ved å synge og lytte til musikk skapes endorfiner som motvirker sykdom. Langtidssykemeldte kommer tilbake i jobb ved hjelp av sang, eldre og demente får bedre livskvalitet og barn forbedrer sine resultater i skolen, sier Ulrika Bergroth Plur i organisasjonen «Syng for livet».

Vil bygge opp sangkulturen i Norge

Før i tiden fantes det en skolesangbok og man sang mye i timene. Nå er det helt tilfeldig om klassen får sang i timene. Det kommer an på om læreren liker å synge eller ikke. Det har vært veldig populært med sang- og talentprogrammer på norsk tv de siste årene.

– Paradoksalt nok fører dette til at færre tør å synge med den stemmen de har. Vi trenger å bygge opp igjen sangkulturen i Norge, og vi trenger å lære opp folk i hvordan bruke sangen som verktøy, sier Hans Kåre Flø som er leder i «Syng for livet».

Gjennom prosjektet Krafttak for sang 2012–2016 vil de ha myndighetene på banen for at hele Norge nå skal få gleden av de helsemessige gevinstene ved musikk og allsang.

• Les: Sang og velvære En kartlegging av eksisterende forskning om sangens effekter.

– Vi synger for lite i Norge

Organisasjonen mener sang er et underkommunisert verktøy i Norge, som vi bør ta i bruk på en organisert måte.

Plur viser til en rekke undersøkelser og forskning gjort på feltet, og er blant annet inspirert av prosjektet SingUp, som har pågått i snart fem år i England.

– 98 prosent av grunnskolene i England er nå såkalte« Singing Schools». Forskning på effektene av dette viser at elevene ikke bare har fått større kompetanse om musikk og kultur, men også økte sosiale ferdigheter og resultater i andre fag.

Vil ha allsang inn i statsbudsjettet

At allsangen har god helseeffekt vil politikerne nå dra nytte av.

Nå vil et samlet storting satse på prosjekter for å fremme allsangen ved å ta del i krafttaket og gjøre Norge til en syngende nasjon. Målet er både syngende skoler og eldreinstitusjoner. Frp, Høyre og KrF vil at sangens rolle skal styrkes i Norge, og ber om at det avsettes midler til arbeidet i statsbudsjetter for 2013.

– Sang er så viktig, både for enkeltmennesker, lokalsamfunn og hele nasjonen, sier stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke (KrF) i familie og -kulturkomiteen.

Han nynner selv noen toner om han er nervøs før han skal holde taler, fordi–som han sier–da skjer det noe med kroppen og muskelspenningene.

– Vi har et kulturbudsjett på snart ni milliarder kroner, det hadde vært en fantastisk kulturpolitikk å få 20–30 millioner kroner dedikert for å få folk til å synge, sier han.

Kanskje forlenget Siv Jensen livet et par år med denne trallen?

Kulturministeren synger

Kulturminister Anniken Huitfeldt synger masse, men ikke alene på tv. Hun mener allsang er såpass viktig at det skal satses på fremover.

– Vi ser at eldre mennesker synger mer gjennom den kulturelle spaserstokken, sang er absolutt noe å satse på.

– Sang er viktig. Det skaper engasjement og følelsen av tilhørighet. Det er i tillegg bra både for helsa og sangens egenverdi.

Kultur på blå resept

I enkelte kommuner i Sverige og Finland har man de siste to årene gjort forsøk med innføring av musikk og kunst på blå resept. Effektene i Skåne har vært så bra at Riksdagen nå ønsker å utvide det til resten av landet.

• Kultur på recept–Skånemodellen

– Tiden er nå moden for at vi skal tørre å ta tak i dette også i Norge. Det er gjort så mye forskning på feltet som beviser det vi alltid har trodd på: Musikk forlenger livet, sier Ulrika Bergroth Plur.

Hva mener du? Bør vi synge mer?