– Norskundervisning er ikke nok for å unngå arbeidsulykker

Den polske mannen er en av 46 personer som dør på jobben i Norge det året. Sju andre utlendinger mister også livet. En annen polakk. To rumenere. En tsjekker. En østerriker. To svensker. (Se hele oversikten lenger ned).

Hittil i år har 47 personer omkommet på arbeidsplassen sin. Elleve av dem kommer fra et annet land. Hver fjerde av de arbeidstakerne som dør er altså innvandrer, mens samme gruppe utgjør litt mer enn hver tiende ansatt her i landet.

Også i år kommer flere av de omkomne fra Øst-Europa.

Blant de rundt 230 som ble skadd er polakkene den største gruppen, med rundt 90 skader. Rundt 30 av personskadene skjedde med litauere.

Dette er ikke tilfeldig, mener Fellesforbundet.

– Utenlandske arbeidstakere er overrepresentert i arbeidsulykkene, mener Bjørn Romsbotn i Fellesforbundet i Rogaland.

Artikkelen fortsetter under grafikken.

(Foreløpige tall. Oppdatert per 1. desember)

Statistikken består av tilfeller hvor verken Arbeidstilsynet eller politiet har konkludert med hvem som har ansvaret. Alle dødsfall omfattes, fra bønder som dør alene under arbeid på gården, til arbeidstakere på store byggeplasser med mange vitner.

– Sier ja uten å vite til hva

Men ifølge Fellesforbundet skjuler statistikken også hele arbeidslag som verken kan norsk eller engelsk når de kommer på for eksempel byggeplassen.

Lag på lag med utleie-, innleie- og bemanningsbyråer. Ansatte fra land hvor det å gjøre feil kan føre til at en kan miste jobben.

– For mange utenlandske arbeidstakere er det å stille spørsmål uaktuelt. Det skjer at de sier ja uten å vite hva de sier ja til. Også sier vi ofte fra når vi gjør feil i Norge. Men i mange land sees dette på som angiveri, forklarer Romsbotn.

Sist uke var polske tillitsvalgte – med arbeidssted over hele Norge – på kurs hos Fellesforbundet. Språkforskjeller er vanskelig, bekrefter en av dem.

– Mange polakker som kommer har vanskeligeheter med å kommunisere, bekrefter Tomasz Szpik, selv om han føler arbeidslivet i Norge er trygt.

Anna Aarsheim, opprinnelig polsk, jobber i Fellesforbundet og holder kurset for de 12 mennene denne dagen. Det er ikke bare enkelt å være tillitsvalgt og polakk, får hun ofte høre.

– Tør ikke si at de er syke

– I Polen er det helt andre holdninger. Det gjør at de er redde for å miste jobben for å ta opp ting. Stort sett tør de ikke ta opp helt elementære ting, som for eksempel at de er syke. Det kan skje ulykker på grunn av misforståelser, frykter hun.

• LES MER: Polsk arbeider mistet livet etter fall
  

– Det er ikke unntaket, men regelen at de polske tillitsvalgte kommer til oss hvis et medlem havner i problemer. De tør ikke, de vil ikke skape problemer. De er redde, sier hun.

I eksempelvis Polen er det vanlig å jobbe gratis i en måneds «prøvetid» før arbeidsgiver bestemmer om du får jobb eller ikke, ifølge Aarsheim.

Sier ja – forstår ikke

I tillegg er arbeidsledigheten svært høy, og det finnes ikke nok jobber til å dekke etterspørselen.

Dette er forklaringen på frykten, på at kommunikasjonsproblemer ikke blir tatt tak i, på viljen til å godta nær sagt hva som helst for å beholde jobben.

De to får støtte av Helge Årsvoll. Han jobber i et firma som tilbyr opplæring i språk og kultur – samtidig: Det hjelper ikke om en forstår språket, så lenge arbeiderne har en annen erfaring med og forståelse av ordene, mener han.

– Hvor mange arbeidsgivere har ikke hørt sine utenlandske ansatte si «Ja, ja jeg forstår»? I mange tilfeller forstår han, men ikke det som det er ønskelig at han skal forstå. Norskundervisning er ikke nok, sier Årsvoll.

– Redde for sjefen

– Referansene deres er fra Polen, baltiske land eller andre europeiske land der de er redd for sjefen.

– De frykter at dersom de gjør feil, eller ikke har forstått, får det konsekvenser for arbeidsforholdet. Dette skaper risiko for ulykker, utføre arbeid feil og dårligere lønnsomhet, mener Årsvoll.

• LES OGSÅ: Utlendinger skjønte ikke beskjed – trodde offshore-øvelse var ekte
  
• LES OGSÅ: – Sendt hjem etter språkproblemer på Gullfaks C og Veslefrikk
  

Han har bakgrunn fra Kirkens Bymisjon, har jobbet på asylmottak, og jobber nå som rådgiver i firmaet smi human. De tilbyr tjenester knyttet til språk/kultur og organisasjonsutvikling, og har holdt kurs for blant andre Nortura, plogprodusenten Kverneland og Nav.

– De har et annet forhold til ledelse, de er ikke vant til mye kommunikasjon med overordnede, og de er ikke vant til å gi beskjed om når ting går galt, sier han.

På kursene smi human holder snakker de derfor om denne kommunikasjonen, har gruppearbeid og lærer ansatte og ledere om hva som skiller det norske arbeidslivet fra det i arbeidstakernes opprinnelsesland.

– Minoritetsspråklige får hjelp til å forstå den norske virkeligheten på arbeidsplassen, sier Årsvoll.

– I Polen tenker sjefen på seg selv

På kurset bekrefter flere av deltakerne at forholdet til sjefen er annerledes i hjemlandet.

– I Polen tenker sjefen på bedriften og seg selv, men her tenker de på de ansatte også. De bryr seg om helsa vår. Ikke over alt, men i alle fall på de store prosjektene, mener Zbigniew Falarz.

Slawomir Bartczak synes HMS-reglene ivaretas mye bedre i Norge enn i Polen, selv om han kjenner til flere tilfeller der arbeidstakere presses til å jobbe raskere. Det er verre enn språkproblemer, mener han.

– Jeg har hørt om slitne arbeidere som har jobbet for mange timer, og hørt at det er kontrakter som gjør at arbeidstakere presses, sier han.

Høyere aksept for risiko

Arbeidstilsynet begynte ikke å registrere de omkomnes nasjonalitet før i 2006, så materialet er for lite til å si om dødstallene går opp eller ned. EU/EØS-utvidelsen og henvendelser fra mediene var bakgrunnen for at registreringen tok til, ifølge Stig Magnar Løvås.

Han er regiondirektør for Arbeidstilsynet Midt-Norge, og ansvarlig for området «Forebygge arbeidsulykker og redusere skadeomfang» i strategiplanen for perioden 2008-2012.

Han påpeker at bildet ikke er svart-hvitt. Svenske og danske arbeidstakere er også blant de 230 skadde hittil i år, rundt 35 fra Sverige og 22 fra Danmark.

Dessuten jobber utenlandske arbeidstakere ofte i nettopp næringer hvor det skjer flest ulykker: I byggenæringen, industrien og på skipsverft. I tillegg er de menn, og i aldersgruppen 25–40 år.

Men han er også enig i noe av det Fellesforbundet og smi human forklarer ulykkene med.

– Viljen til å akseptere risikofulle oppgaver er spesielt for utlendinger. Mulige årsaker kan være redsel for å miste jobben, at de ikke er nok kjent med risikoen, eller at de har en høyere aksept for risiko, sier Løvås.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Selv om Arbeidstilsynet på landsbasis har gjort 2500 tilsyn med ulykkesforebygging som satsingsområde, og like mange for å avdekke sosial dumping, mener Fellesforbundet tilsynsmyndighetene burde gjort mer.

• LES OGSÅ: – Arbeidstilsynet er for snille

– Bør få fengsel

– De trenger mer ressurser. Flere aktive tilsyn, større mulighet til å følge opp saker vi melder inn og mer språkressurser, mener Romsbotn.

I tillegg mener han myndighetene bør kunne ilegge strengere straffer til arbeidsgivere som bryter loven.

– I dag får en kanskje en bot. Vi mener arbeidsgivere som begår grov arbeidsmiljøkriminalitet bør komme i fengsel, mener han.

• LES OGSÅ: 4000 saker – to dommer

Om en stund får han det muligens som han ønsker. I stortingsmelding nummer 29, Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv, krever regjeringen «større ansvar, særleg for store og mellomstore arbeidsgivarar, til å bidra til eit seriøst arbeidsliv», og legger også opp til «sterkare offentlege tilsyn».

Meldingen er til behandling i arbeids- og sosialkomiteen.