Tror på gråsoneavklaring

Rafaelsen mener signeringen av en slik avtale kan skje allerede når president Dmitrij Medvedev besøker Norge i slutten av april. Rafaelsen sier dette i et intervju med nyhetsbyrået UPI onsdag.

Til NTB sier Rafelsen at han ikke kan oppgi noen kilde for opplysningen, men at han føler seg rimelig sikker på at tiden for en slik avtale nå er kommet.

– Hvorfor skulle ellers den russiske presidenten oppholde seg i Norge i to døgn, og hvorfor møtte statsminister Jens Stoltenberg statsminister Putin i Helsingfors for to uker siden et møte som ikke var planlagt, spør Rafaelsen.

Han gir selv svaret ved å vise til at de to landene ikke har så mye annet å bli enige om enn nettopp nordområdene. Norge har prioritert en avklaring i nord og russerne som Rafaelsen har omfattende kontakt med, har jevnlig gitt uttrykk for at de ønsker en avtale.

Uenigheten

Fakta om delelinjen i Barentshavet

Siden 1970 har Norge og Russland forhandlet om en delelinje for kontinentalsokkelen i Barentshavet.
Norge har stått på hovedprinsippet om at grensen skal trekkes ved midtlinjen. Her trekkes grensen langs en linje der alle punkter ligger like langt fra landenes grunnlinje.
Sovjetunionen og senere Russland har stått på sektorlinjeprinsippet. Her trekkes grensen langs en rett linje fra grensepunktet på land og opp til Nordpolen.
Forskjellen utgjør et havområde på 176.000 kvadratkilometer. Russiske seismiske undersøkelser på slutten 80-tallet i omstridt område antyder at det kan være store petroleumsforekomster i området.
Siden 1978 har fiskeriene i det som kalles gråsonen vært regulert av en midlertidig ordning. Denne avtalen har blitt fornyet hvert år. Gråsonen er på 40.000 kvadratkilometer og går inn i både norsk og russisk sone.
Tidligere statsminister Jens Stoltenberg og kollega Mikhail Fradkov ble i juni i 2007 enige om en avtale som regulerer grensen på en 70 kilometer lang linje i ytre Varangerfjord.
I april 2010 ble Norge og Russland enige om å underskrive en avtale om delelinjen.

På spørsmål om avtalens innhold sier Rafaelsen at det viktigste er å forstå hvordan problemstillingene i dag er helt annerledes enn da havrettsminister Jens Evensen overrasket både Stortinget og regjeringen med sin gråsoneavtale for snart 40 år siden.

Gråsonen er et enormt havområde som i samsvar med midtlinjeprinsippet stort sett tilhører Norge. Folkerettslig bygger midtlinjen på en konvensjon fra 1958 som inngår i folkeretten. På 1970-tallet påberopte imidlertid Sovjetsamveldet seg et eget vedtak fra 1926 basert på sektorprinsippet. Ingen andre land har støttet dette.

– Vi bør ha klart for oss at begrepet gråsonen er knyttet til fiskeriene. Det som gjorde avtalen problematisk for snart 40 år siden var knyttet til konflikten mellom stormaktene USA og Sovjet i nordområdene. Slik er ikke situasjonen i dag, sier Rafaelsen.

Støre toner ned

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) tonet overfor Reuters mandag ned mulighetene for en snarlig avtale med Russland som kan løse alle spørsmål knyttet til utnyttelse av ressursene i Barentshavet.

Russerne har flere ganger fremholdt at landet ønsker å løse gjenstående spørsmål, men Støre sier at ingen av antydningene om et forestående gjennombrudd i forhandlingene kommer fra norsk
side.

– Hver dag kommer vi en dag nærmere en avtale, men vi ønsker ikke å bli pushet av kunstige datoer. Vi vil gjøre det arbeidet som er nødvendig for å komme fram til en balansert avtale, sa Støre, som bekreftet at han og den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov arbeider tålmodig med sikte på å komme fram til en avtale.