Hopp til innhold

- Offisielt ledighetstall: 67.446 <br/>- Reelt ledighetstall: 150.953

- Det er adskillig flere arbeidsledige i Norge enn det tallet myndighetene viser til, sier leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Margaret Sandøy Ramberg.

Nav kølapp
Foto: NRK

Med finanskrisen har arbeidsledigheten skutt i været, og tallet arbeidsledige har blitt oppgitt å være i overkant av 67.400 i februar i år.

Samtidig varslet statsminister Jens Stoltenberg nylig økt arbeidsledighet.

Les: Varsler høyere ledighet

- Stor skjult ledighet

På en pressekonferanse i forrige uke brukte statsministeren den norske arbeidsledigheten som et suksesskriterium.

Han sa at ingen andre europeiske land gjør så mye for å hindre konsekvensene av finanskrisen som Norge, samt at Norge har den laveste arbeidsledigheten.

Samtidig får Norge kritikk for å skjule hvor mange som egentlig er ledige.

Margaret Sandøy Ramberg, leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

FFO-leder Margaret Sandøy Ramberg.

- Det er en stor skjult ledighet, sier FFO-leder Margaret Sandøy Ramberg.

- I utgangspunktet er alle de som får lappen "nedsatt arbeidsevne" på seg, arbeidsledige. Det er mennesker som vil finne seg en jobb. Å ikke ta dem med når man snakker om arbeidsledigheten, er en måte å pynte på tallene på, sier hun.

Ytterligere 83.500 arbeidssøkere

Ifølge tall fra Nav er det, foruten dem som står registrert som arbeidsledige, hele 83.507 personer som faller under en kategori i statistikkene som heter "nedsatt arbeidsevne" i februar.

Dette er personer som av Nav betegnes som "arbeidssøkere som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid".

Det kan for eksempel gjelde folk som trenger omskolering, eller arbeidssøkende med et mindre handikap.

Det er altså ikke personer som regnes som arbeidsuføre.

- Det er riktig at dette er mennesker som ikke er arbeidsuføre, sier Hans Kure, kontorsjef i statistikk og utredning i Nav.

- Ønsker å komme i jobb

- De som tilhører kategorien ”nedsatt arbeidsevne”, er personer som ikke er disponible for det ordinære arbeidsmarkedet. De er ikke i arbeid nå, men ønsker bistand fra Nav for å kunne få kvalifikasjoner til å komme ut på arbeidsmarkedet igjen, legger han til.

Kure sier at Nav følger anbefalinger fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO når det gjelder utarbeidelse av statistikk over arbeidsledige.

Tar vi, slik Ramberg etterlyser, personene med nedsatt arbeidsevne med i beregningene på arbeidsføre mennesker som skal ut i arbeid, men ikke har en jobb nå, blir det totale tallet 150.953 personer. Da ville i så fall tallet blitt 123 prosent flere enn det myndighetene viser til.

- Når ingen snakker om gruppen med nedsatt arbeidsevne når man snakker om arbeidsledige, er det heller ingen som står på Stortingets talerstol og sier at nå må man ta grep for å få flere av disse ut i arbeid også, sier Ramberg.

«Kamuflerer ledighetstall»

I forrige uke ble Norge kritisert for å kamuflere arbeidsledighetstallene.

I en rapport som er utarbeidet av norske og europeiske eksperter i regi av OECD, går det frem at Norge har det laveste tallet for arbeidsledigheten i hele OECD-området, men årsaken er at mange nordmenn som går sykmeldt eller mottar en form for trygd, ville blitt klassifisert som arbeidsledige i de øvrige OECD-landene.

Norge opererer med to mål på arbeidsledigheten.

Mens Navs tall forteller om de registrerte arbeidsledige, inkluderer tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) også arbeidsledige som ikke registrerer seg ved arbeidsformidlingen, samt en del av dem som går på arbeidsmarkedstiltak, altså personer som ikke betegnes som arbeidsledige i Nav.

AKTUELT NÅ