Smertemedisin ulovlig markedsført: – Jeg mistet sju år av mitt liv

Hensikten var å nå flere pasienter, slik at produsenten Mundipharma kunne tjene mer penger, mener ekspert.

Her er de sentrale funnene i NRKs undersøkelse:

• Den norske reklamen omtaler ikke risiko for avhengighet, som er hovedproblemet ved langvarig bruk av opioider. Dette er et alvorlig brudd på reklameregler, mener Legemiddelverket.
• I stedet for å gjengi en godkjent tekst fra preparatomtalen, har Mundipharma brukt en annen tekst som tonet ned risikoen for avhengighet. Dette er et alvorlig brudd på reklamereglene, mener Legemiddelverket.
• Mundipharma fokuserte på svake pasientgrupper som i stor grad har blitt avhengige av disse medisinene. Dette gjorde de for å tjene mer penger i Norge, sier smertelege og professor Petter Borchgrevink.
• Strategien i Norge ligner strategien i USA. Det handler om underkommunisering av farer ved medisinen, sier rusforsker Thomas Clausen.

Dette er den harde dommen over hvordan smertemedisinen OxyContin har blitt markedsført på i Norge. Vurderingene kommer fra ulike ekspertmiljøer som NRK har fått til å studere Mundipharmas markedsføring i Norge siden starten på 2000-tallet.

Mundipharma sier til NRK at de anerkjenner at det er bekymring knyttet til hvordan medisinske opioider brukes. Selskapet sier også at de er klar over risikoen for misbruk, og at de tar dette svært alvorlig.

Men, vi er uenig i at Mundipharma med hensikt har drevet en kampanje for å villede pasienter og det medisinske miljøet, skriver Mundipharma til NRK.

Opioid-epidemien har tatt livet av om lag en halv million mennesker i USA. Også Norge opplever nå en økning i overdoser på grunn av sterke smertestillende medisiner som OxyContin.

I USA hadde legemiddelgiganten Purdue Pharma som utviklet smertemedisinen OxyContin, og eierne – den styrtrike Sackler-familien – en sentral rolle i opioid-skandalen.

Sentralt i rettsoppgjøret mot legemiddelgiganten Purdue Pharma var den aggressive og feilaktige markedsføringen av OxyContin. Selskapet har måttet betale millioner av dollar i erstatning til etterlatte for feilaktig markedsføring, og er nå oppløst som selskap.

Markedsførte de på samme måte i Norge?

På begynnelsen av 2000-tallet etablerte Purdue Pharmas europeiske datterselskap Mundipharma seg her i Norge. Mundipharma eies i dag av medlemmer av Sackler- familien.

Hvordan gikk Mundipharma fram når OxyContin skulle lanseres på det norske markedet?

NRK har søkt om innsyn i alt av reklamemateriell som selskapet produserte på norsk. Etter at vi fikk innsyn i brosjyrer og annet materiell, har vi bedt ulike ekspertmiljøer gå gjennom materialet. Spørsmålet vi har stilt er dette: Er det likheter mellom måten Purdue Pharma gikk fram på i USA, og hvordan datterselskapet Mundipharma gikk fram på i Norge?

Anne Kari gikk på OxyContin i sju år

Utenfor et stuevindu på Minnesund i Eidsvoll er det et yrende fugleliv. Anne Kari Neste står og kikker på småfuglene gjennom vinduet. Favoritten er stjertmeis. Matstasjonen for småfuglene skaper liv i hverdagen, som nå er ganske lys.

Men hun tenker mye på de sju årene hun gikk på OxyContin.

– Når du ser tilbake på det så er det sju år som jeg nesten har mistet. Hadde jeg kunnet fått den hjelpen jeg har nå tidligere, hadde jeg kommet mye raskere tilbake til sånn som jeg har det nå, sier hun.

Anne Kari Neste fikk for noen år siden operert inn en elektrisk stimulator innunder huden i ryggen. Nivået på strømimpulsen styrer hun fra mobilen. Dette hjelper henne mot smertene, som tidligere nesten ikke var til å holde ut.

– Det var som skikkelig tannverk, bortsett fra at det satt i foten. Når jeg satte foten ned på gulvet hadde jeg følelsen av å tråkke i en bøtte med glasskår, forklarer hun.

Hun fikk disse smertene etter en operasjon i 2008, for en utvekst ved stortåa. Hun fikk henvisning til smerteklinikken ved Ahus, Akershus Universitetssykehus i Lørenskog. Hun sier de hadde en ting å tilby, og det var OxyContin.

Hun sier hun ikke fikk ikke noen advarsel med fra sykehuset om at dette kunne føre til avhengighet, og at hun burde være forsiktig.

– De sa ikke noe om det. «Prøv dette, se om det virker», sa de. Så jeg brukte jo dette fordi legene anbefalte det. Jeg hadde det veldig deilig, jeg, helt til det begynte å gjøre vondt igjen. Da fikk jeg beskjed om at da måtte jeg bare ta mer og øke dosene OxyContin.

Hun beskriver det som å gå i en døs i mange år.

– Jeg ble sløvet. Jeg hadde problemer med å stokke ordene når jeg pratet. Det flimret foran øynene.

Hun gikk på OxyContin i sju år.

– Jeg synes det er skremmende. Legene på Ahus burde jo kanskje ha visst at det var farlig, at det var avhengighetsdannende, sier Anne Kari Neste i dag.

Det er mange i Norge med liknende erfaringer som henne.

Mellom 5 000 og 10. 000 mennesker i Norge har en problematisk bruk

Ny forskning viser at altfor mange i Norge går på sterke smertemedisiner som OxyContin, uten at de trenger det. Det anslås at mellom 5000 og 10.000 mennesker i Norge har en problematisk bruk, eller er i ferd med å utvikle en avhengighet av disse legemidlene.

Ekspertene er enige i at vi ikke har amerikanske tilstander i Norge når det gjelder opioider, men det er flere utviklingstrekk som bekymrer både eksperter og myndigheter.

Totalantallet og andelen opioidbrukere i Norge har vært stabilt de siste årene, men det bekymrer forskerne at flere bruker opioider over lang tid. Forskningen viser at rundt 60.000 personer i Norge hadde vedvarende bruk av opioider i 2019.

Dette er en økning på 10.000 personer siden 2011. En stor andel av de vedvarende opioidbrukerne i Norge, benytter også andre vanedannende beroligende legemidler, som medisiner mot søvnvansker og angst.

Samtidig har tallet på overdoser etter bruk av reseptbelagt smertemedisin økt. Siden 2016 har sterke smertestillende piller i noen av årene vært den vanligste årsaken til overdosedødsfall i Norge, vanligere enn heroinoverdoser, ifølge Svetlana Skurtveit, forsker ved FHI.

Les også: OxyContin: – Det er jeg som hører at hun gråter om natten

«Empire of Pain»

Purdue Pharma fikk godkjent OxyContin for salg av amerikanske myndigheter i 1995, for bruk mot moderate til alvorlige smerter. Det var ikke gjort studier av hvor avhengig man kunne bli av medisinen, eller risikoen for misbruk.

En sentral del av markedsføringen var at OxyContin ikke bare kunne skrives ut for pasienter med sterke, kortvarige smerter, men også for mindre akutte og kanskje langvarige smerter som ryggplager, idrettsskader, eller leddgikt. Av et internt Purdue Pharma-notat gikk det fram at OxyContin ikke måtte begrenses kun til kreftpasienter, skriver Patrick Radden Keefe. Han er forfatteren av boka «Empire of Pain», om opioid- skandalen i USA.

«Swing In The Right Direction with Oxycontin»

Purdue Pharmas aggressive markedsføring av OxyContin mot smertepasienter som ikke hadde kreft bidro til kraftig økning i bruken av medisinen, viser amerikansk forskning. I 2001 fortalte New York Times at OxyContin solgte mer enn Viagra.

Purdue Pharmas markedsføring i USA var et systematisk forsøk på å fortelle at det var minimal risiko for avhengighet for pasienter som tok medisinen mot andre smerter enn kreftsmerter, ifølge en forskningsartikkel skrevet av Art Van Zee.

Epidemien brer om seg

Mens Purdue Pharma opplevde rekordsalg, kom snart historiene om avhengighet og dødsfall. Misbrukere lærte raskt at ved å knuse pillen og svelge, inhalere eller injisere den i kroppen, fikk de en morfinlignende rus av det knuste pulveret. I Vest-Virginia åpnet den første metadon-klinikken i august 2000, hovedsakelig som et svar på et økende antall mennesker som var blitt avhengige av OxyContin.

I 2001 nådde saken forsidene på riksaviser som New York Times.

Dødsfallene økte. Bare i det sørvestlige Virginia økte tallet på overdosedødsfall på grunn av lovlig utskrevne opioider fra 23 dødsfall i 1997 til 215 dødsfall i 2003.

Etablerer seg i Norge, saksøkes i USA

Samtidig som det i USA begynte å bli klart at OxyContin førte med seg avhengighet og dødsfall, etablerte Mundipharma seg i Norge, i juni i år 2000. 10 ansatte holdt til på Lysaker i Bærum.

I 2003, tre år etter at Mundipharma var etablert i Norge, anla en New York-advokat en rettssak på vegne av tusener av pasienter som sa de var blitt avhengige av OxyContin. I 2006 inngikk Purdue Pharma forlik. Klientene til New York advokaten fikk utbetalt 75 millioner dollar fra Purdue Pharma.

I 2007 erklærte selskapet seg skyldig i å ha villedet befolkningen om farene for avhengighet av medisinen, og at markedsføringen var gjort med viten og vilje for å villede. De ga feil informasjon til sine selgere om at medisinen hadde mindre risiko for avhengighet og misbruk enn andre tilsvarende medisiner, var rettens konklusjon.

«Risiko for avhengighet er ikke omtalt»

Alt som lages av reklamemateriell i Norge skal trykkeriene sende en kopi av til Nasjonalbiblioteket på Solli Plass i Oslo. Dette er en plikt trykkeriene har.

I kjelleren på Nasjonalbiblioteket står boksen som inneholder reklamemateriell fra Mundipharma. Der ligger det sju brosjyrer, og to annonser i Tidsskrift for Den norske legeforening om OxyContin. Den første brosjyren er fra 2001, den siste fra 2009.

Brosjyrene har titler som «Smerte – et betydelig samfunnsproblem», «Stopper opptrapping av opioider for tidlig?», og «OxyContin – sterk og stabil smertekontroll».

NRK ba blant andre Legemiddelverket gå gjennom reklamemateriellet fra Mundipharma. I Norge er det de som skal godkjenne legemidler, som betyr at det gis tillatelse til å markedsføre medisinen. Et legemiddel blir bare godkjent for salg dersom legemidlet har en nytte, som overstiger risikoen ved bruk.

Hovedkravet i all legemiddelreklame er at den skal gi et balansert bilde av effekt på den ene siden, og bivirkninger på den andre siden.

Legemiddelverket satte ned en gruppe med eksperter som gikk gjennom materialet de fikk fra NRK, og skrev en rapport.

Gruppen skriver i rapporten at «Risiko for avhengighet er ikke omtalt i noen av brosjyrene vi har sett på bortsett fra i den obligatoriske gjengivelsen av deler av teksten i Felleskatalogen. Dette er et alvorlig brudd på reklamereglene som krever at reklame skal gi et balansert bilde».

– Dette er et alvorlig tillitsbrudd

Et annet hovedfunn fra ekspertene i Legemiddelverket, er at i hele perioden brosjyrene dekker så er teksten under «Forsiktighetsregler» i Felleskatalogen mangelfull.

Gruppen i Legemiddelverket skriver at «I stedet for å gjengi den godkjente teksten fra preparatomtalen, har Mundipharma brukt en annen tekst som tonet ned risikoen for avhengighet. Dette er et alvorlig brudd på reklamereglene og et alvorlig brudd på tilliten leger tradisjonelt har hatt til Felleskatalogen. Leger forutsetter at Felleskatalogen gjengir innholdet i den godkjente preparatomtalen. Det har ikke skjedd her».

Da OxyContin kom på markedet i Norge i 2000, godkjente Legemiddelverket denne teksten under avsnittet «Advarsler og forsiktighetsregler» i preparatomtalen. Avsnittet åpnet med disse formuleringene: «Avhengighetsskapende. Stor forsiktighet skal utvises ved behandling av dette preparatet».

Men i Felleskatalogen ble teksten under (faksimile) brukt i hele perioden 2001–2009. Dette er en annen tekst der formuleringer om avhengighet er flyttet ned i teksten, og der disse formuleringene er brukt: «Oksykodon har avhengighetsskapende egenskaper og toleranse kan utvikles. Dette er imidlertid sjelden et problem ved behandling av sterke smerter».

– Vi synes det er alvorlig

Sigurd Hortemo er overlege ved Legemiddelverket, og har ledet gruppen som har sett på materialet. Han sier dette funnet er alvorlig.

– For det første så er det brudd på tilliten legene har til Felleskatalogen. For det andre så er det et klart brudd på reklamereglene.

Felleskatalogen er alle legers oppslagsverk, her finner de siste informasjon om legemidler, og deres bivirkninger. Den gis ut av legemiddelindustrien i Norge.

– Visste ikke dere om dette?

– Nei dette tror jeg ingen fanget opp, før vi fikk dette materialet fra NRK.

– Hvor grovt synes du dette er?

-Det er grovt. Dette er et alvorlig tillitsbrudd overfor legene som leser Felleskatalogen. Og det er brudd på reklamereglene, Sier Hortemo.

Felleskatalogen: – Vi anser dette som et alvorlig brudd fra Mundipharma

Legemiddelverket varslet Felleskatalogen om funnet de gjorde da de gikk gjennom materialet fra NRK.

Direktør i Felleskatalogen, Bente Cecilie By Jansen, reagerer sterkt på materialet fra NRK. Hun sier at dette er et system basert på tillit mellom legemiddelfirmaer og Felleskatalogen. Legemiddelfirmaene står ansvarlig for at Felleskatalogen gir et riktig bilde av nytte og risiko ved medisinen, sier Jansen.

– Legemiddelavhengighet har vært beskrevet som en risiko hele veien, men burde vært kommunisert enda sterkere og i henhold til avsnittet om forsiktighetsregler i den offisielle og myndighetsgodkjente preparatomtalen, sier hun.

Derfor var teksten som Mundipharma sendte til Felleskatalogen i 2001 ikke i tråd med Felleskatalogens retningslinjer, og senere endringer i preparatomtalen ble heller ikke fulgt opp av legemiddelfirmaet, sier Jansen.

– Felleskatalogteksten ble derfor stående uendret altfor lenge. Vi anser dette som et alvorlig brudd fra Mundipharma på Felleskatalogens retningslinjer, sier Jansen til NRK.

Hun sier at redaksjonen i Felleskatalogen først i 2014 oppdaget at det ikke var samsvar mellom preparatomtale og teksten i Felleskatalogen. Først da ble omtalen av risiko for avhengighet endret i henhold til preparatomtalen, sier Jansen.

Det bety at denne feilen stod i Felleskatalogen i 13 år.

NRK har spurt hvorfor Mundipharma endret teksten som ble sendt til Felleskatalogen, uten å få noe svar på spørsmålet.

Legemiddelverket godkjente problematiske formuleringer

Men hvilket ansvar har Legemiddelverket selv for at denne ulovlige markedsføringen fikk foregå?

Sigurd Hortemo sier at Legemiddelverket ikke hadde noen aktiv overvåking av reklame tidlig på 2000 tallet. I stor grad var kontrollen med reklame overlatt til bransjens selvjustis, sier Hortemo. Dette ble endret i 2007, da Helsedepartementet ga et klart oppdrag om å skjerpe overvåking av reklame.

Men av Legemiddelverkets eget notat til NRK går det fram at teksten Mundipharma brukte i avsnittet om «Forsiktighetsregler» i Felleskatalogen, var hentet fra andre deler av preparatomtalen der Legemiddelverket hadde godkjent slike formuleringer. Dette er formuleringer som avdramatiserer risiko for fysisk avhengighet.

Hvorfor gjorde Legemiddelverket det?

– For det første vil jeg si at Legemiddelverket gjorde det veldig klart at OxyContin var avhengighetsskapende. Vi innledet avsnittet med det. Så er det riktig at det andre steder i teksten ble godkjent noen formuleringer som vi aldri ville godtatt nå.

– Hvorfor gjorde dere det den gang?

– Nei det vet jeg ikke.

– Hva tenker du om det i dag, at dere godkjente disse formuleringene?

– Nei, det er et problem. Vi har sett at for noen av disse opioidene så har det blitt hengende ved formuleringer som sier for eksempel at risikoen for avhengighet ikke er så stor ved sterke smerter. Det har blitt hengende ved og det beklager vi. Og nå ryddes det opp i dette.

– Hvordan kunne det skje?

– Vi må huske at i 2000 så var Norge og Legemiddelverket i en helt annen situasjon enn nå. EU-samarbeidet var ikke kommet ordentlig i gang. På den tiden hadde Legemiddelverket begrensede ressurser.

– Hvilket ansvar tar dere for at markedsføringen fikk foregå uten at dere grep inn?

– Vi hadde en forskrift som sa at reklame skulle være balansert den gangen, og dette var brudd på regelverket. Og det var Legemiddelverket som var den myndigheten som hadde tilsyn med det. Så vi må bare innrømme at på den tiden så hadde vi ikke satt av ressurser til aktiv overvåking av reklame.

– Hva tenker du kan ha vært konsekvensen av denne markedsføringen?

– Det er klart at det var med på å påvirke legenes inntrykk av dette legemiddelet, og når de i reklamen så tydelig sier at sterke opioider er et godt alternativ når man ikke kommer i mål med legemidler som Paracet og Ibux, så kan det være et inntrykk som fester seg hos leger, mener Hortemo.

Men han sier anbefalingene fra helsemyndighetene var klare, også den gang.

– Det er viktig å si at både Legemiddelverket sine terapianbefalinger og andre retningslinjer understreket at dette var ikke et førstevalg ved smerter som ikke skyldtes kreft, sier Hortemo i dag.

Les også: Reagerer på merkingen av «Dopesick»-medisinen i Norge

Og: Erkjenner svikt: Vil endre merking av «Dopesick»-medisin i Norge

Legemiddelverket: Mangelfullt om bivirkninger

Gruppen i Legemiddelverket som gikk gjennom markedsføringen i Norge fant flere grove svakheter.

Legemiddelverket mener at risiko for bivirkninger av medisinen er mangelfull i alle brosjyrene.

Et annet poeng som gruppen i Legemiddelverket mener er kritikkverdig, er at i flere av brosjyrene så markedsføres OxyContin som selve løsningen på alle typer langvarige smerter som ikke lindres av for eksempel Paracet. Uten at det tas nødvendige forbehold, sier Sigurd Hortemo i Legemiddelverket.

– I mange av publikasjonene gir Mundipharma inntrykk av at behandlingsstrategien ved kreftsmerter nå også gjelder for smerter som ikke skyldes kreft. Sterke opioider er neste trinn på stigen etter Paracet for alle typer smerter, er gjennomgangstonen, sier Hortemo.

En slik markedsføring gir selvfølgelig et mye større marked, og når flere pasientgrupper, sier Hortemo.

– Dette var i strid med det et samlet fagmiljø den gang stod for. Et samlet fagmiljø var enige om at opioider ved langvarige smerter som ikke skyldes kreft, bare var aktuelt når andre muligheter var vurdert, sier Hortemo.

– Jeg har ikke truffet noen som har vært så aggressive

Det er november i år. I konferanselokalene på Ullevål stadion i Oslo står over 600 farmasøyter, eller legemiddeleksperter, i små grupper og diskuterer. Det er de årlige farmasidagene. Mange leger er også her. Snart er det pølsefest og øl, men først er det foredrag, om blant annet opioid-epidemien. Hva gjør myndighetene for å hindre amerikanske tilstander i Norge, er tema for en av innlederne.

Når temaet opioid-epidemi er på dagsorden er det en mann som stort sett er til stede, også denne novemberdagen.

Petter Borchgrevink er professor og avdelingssjef ved Avdeling for smerte og sammensatte lidelser ved St. Olavs hospital i Trondheim. Han har vært en sentral del av det norske legemiljøet som jobber med behandling mot smerter siden 90 tallet.

Han husker godt da Mundipharma etablerte seg i Norge på starten av 2000 tallet.

Han har også på oppdrag fra NRK vurdert reklamemateriellet fra Mundipharma.

– Mundipharma har fokusert på en helt annen pasientgruppe enn de som skal ha opioider. For vanligvis så skal ikke de hundretusenvis av pasienter som har kroniske langvarige smerter ha opioider i det hele tatt. Og det sa vi til Mundipharma da de kom til Norge. De hørte ikke på oss, og lanserte reklamekampanjer som NRK nå har avdekket. Der har de stort sett fokusert på helt andre og svake pasientgrupper som i stor grad kan bli avhengig av disse medisinene, sier Borchgrevink.

– Vi sa til dem at de må fokusere på pasienter med kreft som har korte leveutsikter og at det er de som trenger sterke opioider. Men de fokuserte på en mye større gruppe pasienter med langvarige kroniske smerter som skulle leve lenge. Så de hørte ikke på det vi sa.

– Hvorfor tror du de ønsket å nå langvarige smertepasienter?

– Vi vet jo det fra USA at de tjente masse penger på dette. Det var jo en mye større gruppe som lever lenger og som kan bli avhengig av medikamentene. Dermed får de solgt flere medisiner, sier Borchgrevink.

Han sier han aldri har opplevd et legemiddelfirma som har vært så pågående som Mundipharma da de kom til Norge.

– Ja jeg har ikke truffet noen som har vært så aggressive. De fortiet det at OxyContin gir avhengighetssyndrom. Å fortie sånne ting er veldig spesielt.

– Hva mener du er forskjellen på hvordan Mundipharma opptrådte i Norge og Purdue Pharma opptrådte på i USA?

– I USA så var de enda mer aggressive. Men det som først og fremst er forskjellen på Norge og USA er at norske leger og helsemyndigheter har vært fornuftige. De har stått imot og ikke trodd på alle disse tingene som Mundipharma fremmet. Men den aggressive holdningen til både Purdue Pharma i USA og Mundipharma her, er et likhetstrekk, sier Borchgrevink.

Men også han er selvkritisk.

– I ettertid så ser vi jo at det samlede fagmiljøet burde sagt fra bedre og advart sterkere mot avhengighetsproblemet. Men vi greide å samle oss for knappe 10 år siden og brøt alt samarbeide med Mundipharma.

– Hvorfor?

– Fordi de drev med falsk reklame. De fikk pasienter til å bruke et medikament som gjorde bare vondt verre.

– Villedende reklame kan ha bidratt til økt bruk av OxyContin i Norge

Men er det noen sammenheng mellom markedsføringen av OxyContin i Norge, og omfanget vi i dag har av avhengighet og overdosedødsfall på grunn av smertemedisiner som OxyContin?

Ja, mener professor og rusforsker Thomas Clausen, ved senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på avhengighet av blant annet smertemedisiner.

Han ble for alvor klar over omfanget av opioid-epidemien i USA da han hadde et forskeropphold i California i 2014.

– Jeg husker jeg så et apotek med skilt utenfor, «No OxyContin here», for å advare om at det var ikke noen vits for misbrukere i å bryte seg inn i apoteket, forteller Clausen.

Også han har lest NRKs materiale. Hans konklusjon er at strategien Mundipharma har brukt i Norge, bygger på erfaringene og strategien som er brukt i USA.

– Det handler om underkommunisering av farer og oversalg av de gode sidene ved medisinen. Med andre ord villedende reklame. Og dette var gjort bevisst, mener Clausen.

Han mener måten OxyContin er markedsført på i Norge, kan ha påvirket at leger skriver ut denne medisinen.

– Vi vet generelt at reklame virker, hvis ikke hadde ikke selskapene brukt penger på det.

Han mener det er grunn til å anta at den villedende reklamen i Norge har bidratt til økt bruk av OxyContin i Norge.

Clausen sier kombinasjonen av den aggressive markedsføringen i Norge, og også myndighetenes liberalisering av hvem som får lov til å skrive ut medisinen, har ført til overdosedødsfall og avhengighet.

– Norge har liberalisert tilgangen på opioid smertebehandling for kroniske smerter som ikke skyldes kreft, ved flere korsveier. Først ved at det ikke kun skulle være smertemedisinere som kunne skrive resept for slik behandling, men også fastleger. I tillegg kan pasientene nå få slik behandling gratis, det vil si på blå resept, sier Clausen.

Han mener det fra 2008 er gjort betydelig lettere å skrive ut slik medisin til kronisk smertepasienter.

– Når samtidig reklamemateriellet rettet mot leger sier at dette er en viktig behandling, uten store risiko, så har vi komme i situasjonen vi har i dag, hvor det skrives ut for mye av denne typen medisin, mener Clausen.

– Jeg tenker at både omfanget når det gjelder avhengighet av OxyContin og overdosedødsfall på grunn av denne medisinen kan ledes tilbake til at vi har hatt en for kraftig liberalisering og tilgjengeliggjøring av denne typen produkter. Og det til en gruppe pasienter som ville hatt det bedre med sine plager med andre typer behandlinger i de fleste tilfellene, mener Clausen.

Han mener det er uheldig og beklagelig at helsemyndighetene ikke fulgte dette bedre opp gjennom 2000-tallet, og det beklager jo også Legemiddelverket med rette, sier han.

– Vi vet at det nå er flere titalls årlige overdoser forårsaket av OxyContin og tilsvarende legemiddel i Norge, både blant kroniske smertepasienter, men også blant de som også skaffer seg OxyContin illegalt på gata, sier Clausen.

Helsedirektoratet: – Vi deler bekymringen

Fungerende avdelingsdirektør Heidi Stien i Helsedirektoratet sier de deler bekymringen til Thomas Clausen om avhengighet og utviklingen i Norge.

– Det er viktig at de som skal ha smertestillende behandling får effektiv og forsvarlig behandling. Samtidig må myndighetene arbeide for å redusere bruk som ikke har noen hensikt, og forebygge avhengighet.

Hun erkjenner at opp gjennom 2000-tallet ble det gjort endringer i regelverk og finansiering som resulterte i økt tilgjengelighet for medisinsk bruk av opioider ved langvarige smerter som ikke skyldes kreft.

– På grunn av dette, og utviklingen i USA og i Norge, så har bruk av opioider og risikoen for avhengighet vært et område helsemyndighetene følger nøye med på nå, sier hun.

Mundipharma: Uenig i at de har drevet en kampanje for å villede pasienter

NRK har gitt han som var administrerende direktør i Mundipharma i Norge, Helge Slinning, mulighet til å svare på kritikken. Han sier på telefon at han sluttet i selskapet i 2015, og ønsker ikke å kommentere NRKs opplysninger.

Mundipharma har i liten grad svart direkte på påstander som kommer fram gjennom NRKs research.

De har svart i generelle vendinger og på engelsk. Dette er hovedpoengene i Mundipharma første svar på e-post til NRK

De skriver at Mundipharma har ikke markedsført OxyContin i Norge på 9 år. Videre skriver de at de er klar over at opioider utskrevet av lege er forbundet med risiko for avhengighet og misbruk. De skriver at de er forpliktet til å prøve å redusere denne risikoen, og å støtte helsearbeidere i behandlingen av pasienter. Mundipharma skriver også at de alltid har jobbet i samarbeid med europeiske legemiddelmyndigheter, og norske, for å sikre riktig bruk av sine medisiner. På samme måte som den vitenskapelige kunnskapen om medisinske opioider har økt, så har også selskapets måte å snakke om dette på, og måten vi opptrer på, endret seg, skriver Mundipharma til NRK.

De skriver videre at de strengt følger alle internasjonale og nasjonale lover og retningslinjer når det gjelder produksjon og markedsføring av legemidler.

NRK tar på ny kontakt med selskapet etter dette svaret. Årsaken er at de i liten grad velger å svare konkret på påstandene og den dokumentasjonen som de fikk oversendt fra NRK. Derfor velger NRK å sende 13 konkrete spørsmål til selskapet.

Selskapet svarer ikke på spørsmålene direkte men sender et svar, der de skriver at de anerkjenner at det er bekymring knyttet til hvordan medisinske opioider brukes, og også risiko for misbruk, og at de tar dette svært alvorlig. Men, vi er uenig i at Mundipharma med hensikt har drevet en kampanje for å villede pasienter og det medisinske miljøet, skriver Mundipharma til NRK.

– Jeg fikk store abstinenser

Hjemme på Eidsvoll viser Anne Kari Neste oss inn på badet. Høyt oppe i skapet har hun gjemt på smertemedisinen. Minner fra en tid hun ikke vil ha tilbake. Siden 2015 har pillene ligget her, gjemt i skapet. Hvordan klarte hun å slutte med smertemedisinen?

Hun forteller at hun selv søkte på nettet, og fant ut at hun kunne få hjelp på et privat institutt i Oslo. Hun trappet ned bruken av OxyContin på eget initiativ.

– Jeg fikk store abstinenser, jeg hadde trappet ned for raskt, det kriblet og var som å ha maur på innsiden av kroppen. Jeg var hyperaktiv og greide ikke å sitte stille. Jeg tenkte i mitt stille sinn at narkomane som er på avvenning, hvordan de må ha det, forteller hun.

I skapet på badet har Anne Kari Neste gjemt på noen av pillene hun brukte i sju år.

Hun leverte smertemedisinen til apotek etter at NRK var på besøk.

Etter lang tid og my utredning fikk hun hjelp der til å operere inn den elektriske stimulatoren i ryggen.

– De kaller meg Duracell-kaninen, sier hun med en høy latter, og viser hvordan hun regulerer strømimpulsen inn til elektroden i ryggen via mobilen sin.

Hun mener hvis ikke legene på den private smertemedisinske klinikken i Oslo hadde grepet inn ville hun vært avhengig av OxyContin i dag.

– Tror du det er en sammenheng mellom det at din lege på Ahus ikke advarte deg om avhengighetsfare, og måten selskapet markedsførte dette på overfor leger den gang?

– Ja det tror jeg. Han stolte sikkert på det selskapet. Det han fikk vite var at det var en vidundermedisin som var smertestillende og ikke noe fare å bruke det over lengre tid. Så jeg tror det har noe med saken å gjøre, ja.

Ahus ønsker ikke å kommentere Anne Kari Neste sin sak, selv om hun har gitt sykehuset fritak for taushetsplikt overfor NRK. Men leder for anestesiavdelingen Else-Marie Ringvold skriver i en e-post til NRK at «I løpet av det siste tiåret har det kommet stadig klarere frem at man i størst mulig grad skal forsøke å unngå opioider til pasienter som har ikke-kreftrelaterte smerter. Dette nettopp på grunn av avhengighetspotensialet. Tidligere hadde vi ikke god nok kunnskap om dette», skriver Ringvold til NRK.