Lærernes krav til KS: – Tillit, tillit, tillit

– Hva er godt nok for at Utdanningsforbundet skal kunne si ja til en ny avtale, slik at lærerstreiken kan avblåses?

Dette spørsmålet har NRK stilt alle de 18 fylkeslederne i Utdanningsforbundet, samt til flere lærere som har hevet stemmen i sosiale medier.

Alle snakker om tillit, og mistillit mellom lærerne og arbeidsgiveren KS. I tillegg er de opptatt av fleksibel arbeidstid.

Men hvordan kan man konkretisere punktet om tillit i en ny fremforhandlet avtale?

– Det er jo det store spørsmålet. Det er faktisk et veldig godt spørsmål. For slike avtaler er jo ord som skal bli tolka, sier fylkesleder Tone Stangnes Gjerstad i Utdanningsforbundet i Hedmark.

Storstreiken i skolenorge er et faktum, etter at 3 av 4 lærere i Utdanningsforbundet stemte forrige meklingsløsning nord og ned i en uravstemning.

Spørsmålet nå, er hva som må til for at lærerstreiken skal kunne avblåses før skolestart.

– 7,5-timerskravet må ut og vekk

Alle fylkeslederne synes enige i at symbolkravet om at lærerne må være på skolen inntil 7,5 timer på skolen hver dag, må bort.

– Det er klart at et sånt punkt må helt ut, og vekk, sier Lisbet Strickert, som er fylkesleder for Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag.

Men det er neppe nok.

Noen snakker om vikartimer, andre om seniortiltak, og noen om lønn.

– Denne streiken handler om langt mer enn de 7,5 timene. Vi streiker for muligheten til å kunne gjøre en god jobb, for mer tid til hver elev, for å kunne gjøre for- og etterarbeid på best mulig måte. Mens KS-styret er opptatt av hvor jobben gjøres, er vi opptatt av hvordan den gjøres, har Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied sagt.

Men noen konkretisering av hva dette «langt mer» innebærer i praksis, er ikke så lett å få øye på, heller ikke etter å ha snakket med fylkeslederne.

Møtes hos Riksmekleren torsdag

Klokka 10.00 torsdag møtes partene til nytt møte hos Riksmekleren.

Spørsmålet er om partene i fellesskap finner en løsning de kan leve med, slik at storstreiken ved 132 av landets ungdoms- og videregående skoler kan avblåses.

Alternativ er tomme klasserom fra mandag av.

– Vi må få på plass en arbeidstidsavtale som ivaretar læreryrkets egenart og fleksibilitet. Dette handler også om tillit, og tillit kan ikke vedtas. Det må ligge noe i denne avtalen som viser at KS har tillit til at lærerne gjør jobben sin, sier fylkesleder Åse Løvdal i Utdanningsforbundet i Vest-Agder.

Hun mener at en ny avtale må gjenspeile tillit i motsetning til kontroll, og at en fleksibel avtale i seg selv vil være tillitsskapende.

– Lærerne må få være lærere og ikke funksjonærer, sier hun.

Fylkesleder Gunn Marit Haugsbø i Sogn og Fjordane mener avtaleteksten med stor fordel kan bli tydeligere, men vil ikke snakke om detaljer.

– Men det er avgjørende at lærerne blir vist tillit og gitt rom og fleksibilitet til å løse oppdraget sitt på ein god måte, sier Haugsbø.

– Gjør alt vi kan for å få til økt tillit

NRK har stilt Riksmekler Nils Dalseide spørsmålet om det er mulig å løse punktet om mistillit gjennom en avtaletekst.

– Jeg kan ikke si noe om hva som er tatt opp i meklingsrommet. Men hvis vi hever blikket og ser ut over denne konflikten og ser generelt på det, er det ikke uvanlig at det er mistillit på ulike plan og ulike perspektiver på det, sier Dalseide.

Han sier at det vil inngi tillit dersom partene nærmer seg hverandre og sammen leter etter løsninger.

– Vi er klar over fenomenet og vil gjøre alt vi kan for at en effekt av arbeidet vårt, både resultatet og prosessen, skal være at man kan få økt tillit, sier Dalseide.

Utdanningsforbundets store nøtt

Arbeidsgiveren KS er nå under stort press, og har sagt til NRK at de er villig til å forhandle om alt, i jakten på en ny meklingsløsning.

Men for KS er det viktig å få på plass en avtale som gjør at man har oversikt over hvordan lærerne tilbringer sin tid, slik at man lettere kan planlegge. KS ønsker at lærerne skal tilbringe mer tid på skolen, for å øke samarbeidet mellom lærere og mellom lærere og ledelsen.

Spørsmålet er hvor enkelt det er å få til endringer i bundet arbeidstid slik situasjonen er nå.

Men også Utdanningsforbundets ledelse kan ha malt seg inn i et hjørne, etter at ledelsen anbefalte en avtale som 3 av 4 av deres egne medlemmer stemte ned.

Den store nøtta som Utdanningsforbundets ledelse prøver å finne ut av, er hvilket avtaleresultat som er tilstrekkelig for at et flertall av medlemmene vender tommelen opp i en uravstemning.

I praksis er dette noe det er vanskelig å få så svar på før en eventuell ny uravstemning er gjennomført. Men Utdanningsforbundets ledelse mener den vet hva som skal til.

– Vi vet hva medlemmene må ha i en ny avtale, og dette konfronterer vi selvsagt motparten med, sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied til NRK.

Historielærer Åge Hvitstein ved Sandefjord videregående skole har vært svært aktiv på mikrobloggtjenesten Twitter. Da meklingsresultatet var klart var han en av dem som argumenterte for å stemme ned avtalen som ble meklet frem i juni.

Hvitstein sier det slik:

– Utdanningsforbundet har fått et klart mandat når 3 av 4 medlemmer stemte nei. Det er en situasjon som de delvis har satt seg i selv. Men jeg er ganske sikker på at det er få medlemmer som nå vil akseptere mer binding enn det som lå i den andre avtalen, sier han.

– Men hvordan skal Utdanningsforbundet vite hva som er bra nok til at det kan gå gjennom i en ny uravstemning. Hva skal til for at du stemmer ja?

– Det er et godt spørsmål. Men mandatet var så klart, at arbeidstid kan man ikke forhandle på, det er et minimum. Det er en vanskelig situasjon for dem, men det håper jeg at de har skjønt, sier Hvitstein.