Instituttet har fått 4,6 millioner kroner fra Forskningsrådet til et treårig prosjekt, der dette skal testes ut.
Flytokt i vanskelig tilgjengelige områder, som Vesterisen, er kostbare og logistisk vanskelig å gjennomføre, men ved bruk av droner skal dette bli både billigere og mer sikkert.
– Droner er aldri brukt på ishavssel, men det er brukt i utlandet for å fotografere kystsel som ligger på strender, sier Kjell Tormod Nilssen i Havforskningsinstituttet.
Kan fly i fire timer
Dronene skal opereres fra et isgående forskningsfartøy og fotografere kasteområder til grønlandssel og klappmyss i Vesterisen.
Dronene kan fly i rundt fire timer og startes ved bruk av en utskytingsrampe på fartøyet og landes på et stort isflak.
– Vi skal teste ut to droner, en liten og en stor. Vi vil teste ut kapasiteten og kvaliteten og sammenligne med vanlig flyfoto som vi bruker i dag, sier Nilssen.
Vil ha automatisk telling
De ubemannede flyene kan sendes ut igjen etter påfylling av drivstoff og ettersyn, noe som tar en times tid.
Det er derfor mulig å gjennomføre flere flyginger på en dag, avhengig av vær og lysforhold.
Et annet mål ved prosjektet er å utvikle en metode for automatisk telling av sel på flyfotoene, da manuell inspeksjon og registrering av antall av sel på flyfoto er ressurskrevende.
(artikkelen fortsetter under)
Sliter med mindre is
Tellingen av selen er viktig for å holde oversikt over bestanden av grønlandssel og klappmyss.
I september i år presenterte forskerne den første seltellingen i Vesterisen og i Østisen på fem år.
Tellingen viste at klappmyssen ikke ser ut til å komme seg opp fra et lavt nivå, og at grønlandsselen kan ha nådd en topp.
Klappmyssen har vært fredet siden 2007, og fangsten av grønlandssel har de siste årene vært så liten at den er uten påvirkning på bestanden.
Ingen akutt fare
Selforskerne Tore Haug og Tor Arne Øigård ved Havforskningsinstituttet i Tromsø konkluderer i en artikkel med at flere av selbestandene kan ha problemer som er relatert til klimaendringene.
– Disse selene bruker drivisen til å leve og yngle på. Dette isdekket er blitt mindre. De kommer nærmere land i Vesterisen og i Østisen kommer isen senere, går fortere og det er mindre av den. Alt dette virker mot det som grønlandsselen ønsker, sier Tore Haug til NTB.
Det er ingen akutt fare for bestanden av grønlandssel. Tvert imot. Bestanden er nå på det høyeste nivået den har vært de siste 200-300 årene. Men ungeproduksjonen er lavere enn det den har vært, og forskerne har ved selvsyn sett massedød av selunger på det tynne isdekket.
– Våre canadiske kolleger finner store mengder døde grønlandsselunger. Når selen føder unger, kryper den opp på isen som måtte være der. Hvis isen er så dårlig at den brekker under foreldrene før dieperioden er over, så klarer ikke ungene seg. Det de ser er en kolossal dødelighet blant ungene, slik at en hel årsklasse kan bli slått ut, sier Haug.