Etter ti års diskusjon for og imot bruken av nasjonale identitetskort, har regjeringen hatt en ambisjon om å innføre kortet for norske borgere innen 1. januar 2015.
er begrunnet med kravene til fullverdig sikkerhet.
– Jeg tror heller at 2018 er et mer realistisk mål. I så fall blir Norge det siste landet i Schengenområdet som innfører dette. Framdriften er så langsom at vi bør begynne å gå i oss selv som nasjon, sier IKT-Norges generalsekretær Per Morten Hoff.
Etter hans mening har svært lite skjedd, selv om penger er bevilget i flere runder for å etablere kortordningen.
Norge er langt framme internasjonalt når det gjelder ID-merking av hunder. Mens altså innbyggerne må vente. – Et merkelig paradoks, ifølge Hoff.
1,5 millioner kort hver uke
Generalsekretæren i IKT-bransjens interesseorganisasjon viser blant annet til Estland og India som eksempler på land der de nasjonale ID-kortene er blitt viktige for store deler av befolkningen.
– India ruller nå ut 1,5 millioner avanserte ID-kort med
hver uke.– Og mer enn en million innbyggere i Estland, nesten hele befolkningen, bruker nasjonale kort som også omfatter førerkort, helseopplysninger og digitalt ID-sertifikat som blant annet kan brukes når man handler på nettet, forteller Hoff.
De første estiske kortene kom allerede for 11 år siden.
– Estland tilbyr også mobil ID til innbyggerne, men uten samme suksess. Der er det kortene som gjelder, sier Hoff.
- LES OGSÅ:
Nabolandene
Sverige og Finland er blant dem som har innført nasjonale ID-kort for flere år siden. Systemet i de to nabolandene ble presentert på konferansen IDentitet 2013 tidligere denne uka.
Finnene har den mest avanserte løsningen, og er i europeisk førstedivisjon når det gjelder sikkerhet og brukervennlighet.
Danmark, Nederland og Storbritannia er nå i innspurten med finansiering av tilsvarende kortløsninger. Men i Norge er det ganske uklart hva som egentlig skjer, ifølge Per Morten Hoff.
Uviss oppstart
– Det er foreløpig usikkert når kortet kan komme på markedet, sier justisdepartementets kommunikasjonsrådgiver Trond Øvstedal i en kommentar til NRK.no.
– Det er fortsatt usikkerhet med hensyn til finansiering av investeringskostnadene. Det er derfor ikke mulig å anslå mulig oppstartstidspunktet for utstedelse av kortet, forteller han.
Per Morten Hoff er ikke i tvil om at Norge forblir et mer usikkert samfunn uten nasjonale ID-kort som kan brukes til nær sagt hva som helst som krever sikker identifikasjon. Kortene vil blant annet gjøre det mye vanskeligere å begå
.– Men kan Norge ha en fordel av å være sent ute, ved at vi lærer av andres feil og etablerer et kortsystem uten barnesykdommer?
– Vi må ikke alltid finne opp hjulet på nytt. Mange land har etablert svært gode løsninger, og nå haster det for oss. Det helt store spørsmålet er hvem som skal finansiere dette, sier Hoff til NRK.no. Han etterlyser større gjennombruddshastighet hos norske myndigheter.
– Konkurrerer med andre behov
Annar Bohlin-Hansen i Politidirektoratet er også utålmodig. Han leder IDeAlt-programmet som blant innbefatter nasjonalt ID-kort.
– Det hadde vært en stor fordel om departementene hadde hatt større vilje seg imellom til å investere i dette.
– Men det skal også sies at midler til ID-kort konkurrerer med en rekke andre behov som også er meget viktige, sier politiinspektøren til NRK.no.
I dag er det relativt enkelt å forfalske dokumenter som bankkort, førerkort og nødpass. Politiet bruker mye tid på kontroll av identiteten til folk som kan ha uærlige hensikter.
Derfor mener Bohlin-Hansen at nasjonale ID-kort kan frigjøre ressurser blant annet hos politiet.
Erstatter passet
Når de nasjonale ID-kortene kommer, med biometriske løsninger for identifisering som for eksempel fingeravtrykk, vil de erstatte pass når man krysser landegrenser innenfor Schengenområdet.
– Og politiet kan ta i bruk mobile enheter som på en mye enklere og sikrere måte kan kontrollere identitet. Dessuten skal elektronisk ID av denne typen kunne brukes i offentlige tjenester som for eksempel Altinn, sier Bohlin-Hansen.
- LES OGSÅ:
Personvernet
IKT-Norge var mildt sagt skeptisk til innføringen av EUs datalagringsdirektiv, men tror ikke at personvernet er truet med innføringen av nasjonale ID-kort.
– Vi tar det for gitt at det blir meget strenge regler for lagring av brukerdata, sier generalsekretær Per Morten Hoff.
Han tror at kortene vil bli både etterspurt og svært nyttige for nordmenn flest. Når de en gang kommer.