Heller ikke denne gangen har regissør Chris Columbus tatt særlig mange sjanser og filmet historien akkurat slik J.K. Rowling har skrevet den. Det er kanskje litt kjedelig å kjøre så ”seift”, men heldigvis var boka allerede spennende nok på forhånd.
Usynlig vesen
Harry får skumle varsler foran det kommende året på Hogwarts. En husnisse advarer ham før avreise og når han kommer dit hører Harry skumle stemmer i korridorene fra et usynlig vesen. Det viser seg at det finnes et hemmelig kammer et sted på Hogwarts og i det finnes et monster som setter alle lærere og elever i livsfare. Harry, Ronny og Hermine må finne ut hva dette monsteret er, hvor kammeret er og hvem som har åpnet det.
Gamle kjente
Vi møter alle de gamle kjente fra den første filmen og det er hyggelig å se dem, selv om mange ikke er så viktige og fremtredende i denne historien. Ikke engang Hermine er med så mye. Harry og Ronny er de store stjernene og tar oss denne gangen med i et eventyr som er full av spenning og mystikk. Filmen har tatt godt vare på følelsen fra bøkene, der du bare MÅ vite hva som skjer i neste kapittel.
Spenning
På kino er det neste scene som stadig er det viktigste. Det tar litt tid før historien kommer ordentlig i gang, men når den først gjør det gjør Columbus & Co en god jobb med å holde spenninga ved like slik at spilletida på 2 timer og 40 minutter føles som en og en halv. Unntaket er avslutninga etter klimakset, det er altfor langt.
Nummer tre
”Harry Potter og Mysteriekammeret” er like god som eneren og det var egentlig akkurat som jeg hadde forventet. Nå skal mexicanske Alfonso Cuaron lage nummer tre, ”Fangen fra Azkaban”, og det kan være smart å la en ny regissør puste frisk luft inn i serien. Vi vil kanskje ikke ha de aller største forandringene, men Chris Columbus kjører altså kanskje en smule for ”seift”. Jeg tror at Harry Potter blir en enda bedre filmhelt med en regissør som tør ta flere sjanser.
