Simon Winchester
Professoren og galningen
Cappelen 2003
Oversatt av Isak Rogde
Den engelske journalisten og forfatteren Simon Winchester har brukt sine journalistiske evner godt da han skrev boken "Professoren og galningen", som er historien om hvordan verdens kanskje mest omfattende bokverk ble til. The Oxford English Dictionary er et begrep for en hel verden, men hvor mange av oss visste at det tok mer enn 70 år å fullføre, fra den optimistiske starten på midten av 1800-tallet og frem til 1928, da arbeidet endelig var gjennomført?
Tragisk livshistorie
Nå kan en historie om nitid innsamling av ethvert ord i det engelske språket og dertil faglige disputter om metoder og omfang kanskje virke vel akademisk for den alminnelige leser. Men det er der Winchester har gjort sin genistrek:
Han gir oss nemlig livshistorien til en av ordbokens viktigste bidragsytere, den gale amerikanske legen W. C. Minor, som i et anfall av forfølgelsesvanvidd dreper en uskyldig forbipasserende i London, og så sperres inne på asyl for resten av livet. Minor var én av de mange tusen som svarte på oppfordringen fra ordbok-redaksjonen om å sende inn sitater og eksempler på ord fra aviser, fra skjønnlitteratur og sakprosa.
Ordleting som terapi
I mer enn 20 år korresponderte han med ordbokens hovedredaktør, James Murray, som i det meste av denne tiden ikke ante noe om Minors tilstand eller bakgrunn. Minors bidrag var av uvurderlig verdi, og forfatteren Simon Winchester har dedikert boken sin til Minors uskyldige offer, den fattige sjubarnsfaren George Merrett, hvis død faktisk muliggjorde en så omfattende innsats som Minor leverte. For på asylet hadde Minor tid - og det rutinepregete leksikografiske arbeidet fungerte lenge som en terapi for pasienten, som legene mente var uhelbredelig.
Hvert kapittel i boken blir innledet med et ord fra OED (som The Oxford English Dictionary heter blant venner). Her er ord som "mysterious", "murder", "philiology", "diagnosis" og "memorial" - alle megetsigende stikkord for beretningen som serveres. Samtidig som Winchester skildrer Minors tragiske skjebne, viser han oss den særdeles begavede James Murrays vei til ordboken, og forteller om foregående prosjekter som hadde villet favne det engelske språket.
At Winchester i arbeidet med denne boken selv fattet en nærmest nesegrus beundring for arbeidet med OED, er tydelig gjennom en velutviklet bruk av rosende og storslåtte adjektiver. Det er uansett ikke til å komme forbi at den såkalte fikseringen av det engelske språket var en språkhistorisk bragd.
Omfattende kildebruk
Simon Winchster har hatt adgang til legejournaler, til brev og til referater fra det britiske filologiske selskap. Han har benyttet en mengde kilder, og viser til tidligere myter om den legendariske doktoren. På medrivende vis forteller han om det enorme bokverkets tilblivelse, og om samtidige utgivelser i Frankrike og Italia. "Professoren og galningen" er blitt en besnærende bok, godt oversatt av Isak Rogde.
Anne Cathrine Straume
Kulturnytt, NRK P2
7. mai 2003