Pianolegenden Liv Glaser 75 år

Hun fikk Kongens fortjenestemedalje for sitt pianospill allerede som 29-åring, og fortsatt gleder hun seg over å gi ut plate og terpe fingersetninger med nye elever.

Liv Glaser har jobbet på Norges musikkhøgskole så lenge skolen har eksistert og underviser fremdeles. Det trenger hun slett ikke, ettersom pensjonsgrensen ble passert for åtte år siden.

– Jeg må ikke gjøre noen ting i min alder, men jeg gjør det på grunn av det gamle ordtaket; så lenge man har elever så lærer man, sier Glaser.

Viktig å lære

Og det ordtaket holder hun fast ved.

– Man må forberede seg, spille selv, og etter hvert - som godt voksen - har jeg også begynt å grave i forskningslitteratur rundt mange verker. Det betyr at jeg lærer noe hele tiden, og det er viktig.

Hør hele intervjuet her:

Til helgen har Liv Glaser konsert med musikk fra sin nye Schumann CD som gis ut i anledning 75-årsdagen.

Dagbladet har allerede kastet anmelderterningen til 5 og kaller den «inten mindre enn en gullgruve», men etterlyser et «mer sangbart og lengre spenn». En ikke uvanlig etterlysning når man hører et hammerklaver - som gjør mindre ut av seg enn et digert Steinway-flygel, for eksempel.

Motstand fra foreldre

Glaser holder fremdeles mesterklasser på hammerklaveret, 50 år etter sin debut. Som 25-åring debuterte den pur unge Liv Glaser i aulaen i Oslo i 1960. Kritikkene var overveldende, og allerede som 29-åring fikk hun kongens fortjenestemedalje for sitt fremragende pianospill.

Men, seirene kom ikke av seg selv.

– Jeg møtte motstand fra mine foreldre da jeg annonserte at jeg ville bli musiker. De tenkte at jeg ikke visste hvor mye arbeid som ligger bak.

Gikk gråtende fra pianotimer

Det gjorde hun heller ikke, men mener seg veldig heldig som fikk studere under Robert Riefling som tenåring.

– Jeg gikk nesten alltid gråtende fra de timene, jeg fikk aldri noen oppmuntring. I ettertid skjønner jeg at jeg hadde veldig godt av det. Det er ting som jeg kanskje først forsto da jeg ble godt voksen av ting han krevde.

– Når var det det ble gøy?

– Det har alltid vært gøy! Når man begynner å få ting til - selv om man ikke er ferdig utdannet pianist - midt i tenårene og sliter litt og gråter litt, så er det jo noen ganger man får ting til. Da er lykken stor! Jeg hadde aldri blitt musiker om det ikke både var motivasjon og glede med å arbeide.

– Flere muligheter i dag

Dagens studenter arbeider hardt, og nivået er skyhøyt. Men Liv Glaser tror ikke nødvendigvis det er vanskeligere å bli klassisk musiker i dag enn det var da hun utdannet seg.

– Det er jo flere muligheter i dag. Vi er blitt så globaliserte at er det en ledig jobb her, så kommer det folk fra Kina og søker. Men, samtidig er det jo flere orkestre, massevis av musikkskoler og flere muligheter.

– Så du synes ikke nødvendigvis synd på disse som skal kaste seg ut i jungelen etterpå?

– Det er ikke lett, men de har flere muligheter. De kan ta en Master, de kan utveksles til utlandet. Det er utrolige muligheter.

75-åring

Torsdag den 23. september runder Liv Glaser 75 år. Hun ser ikke ut til å la alderen stoppe seg og er stadig på farten i inn- og utland. I sommer turnerte hun blant annet med Fannaråken Blåsekvintett i Rondane.

– Rondane står mitt hjerte nær, det var barndommens fjellheim, sa Glaser da til Den norske turistforeningens nettsider.

For tre år siden fikk hun mye oppmerksomhet da hun stilte opp for treningskjeden Sats og spilte Grieg til spinningtimer.

– Det er mye klassisk musikk som egner seg til spinning, sa hun den gangen.

• Les også: Harstad-Etiopia på åtte timer