«Fremmedkriger» er årets nyord

Det er kanskje ikke det mest brukte ordet ute blant folket, men årets nyord har blitt brukt omtrent daglig i mediene.

I omtalen av de rundt 60 nordmennene som har reist til Syria og Irak for å slutte seg til terroristorganisasjonen IS, har ordet «fremmedkriger» for alvor blitt et nytt tilskudd til det norske språket.

Dette er definisjonen

Men hva betyr det egentlig?

– Det betyr en person velger å delta i krig i et fremmed land, ikke på vegne av eget land, men på egne vegne og egen overbevisning, sier seniorrådgiver i språkrådet, Ole Kristian Våge.

Ordet havner nok blant de mindre tilgjengelige nyordene Språkrådet har kåret. I 2013 var for eksempel «sakte-tv» årets nyord.

Våge mener likevel ikke det var noen tvil om vinneren.

– Fremmedkriger er årets ord fordi det er et temmelig nytt ord som har preget nyhetsbildet i år, sier han.

Tre år gammelt ord

Ordet sto på trykk i Norge for første gang i 2010, i et VG-intervju med terrorforsker Brynjar Lia. Han hadde snappet opp ordet fra forskerkollega Thomas Hegghammer.

– Vi har ikke hatt et godt ord for det tidligere, antagelig fordi det ikke har vært så veldig utbredt. Men med globalisering og mer transnasjonal politisk aktivitet, så har dette fenomenet blitt større, sier Hegghammer.

– Synes du det forsvarer plassen som årets ord?

– Hvis jeg skal dømme etter min egen kalender og innboks, så gjør det jo det. På grunn av det som skjer i Syria, forteller forskeren.