Hopp til innhold

Reisen til Julestjernen

 Den 73 år gamle "Reisen til Julestjernen" av Sverre Brandt er tatt mer alvorlig enn vi er vant til i Kjetil Bang-Hansens fortryllende oppsetning. Himmelen er tilbake. Ironien er død. 

 

Reisen til Julestjernen på Nationaltheatret. Sonja og Julemannen
Foto: Gisle Bjørneby

 Scenografien til John Kristian Alsaker er avgjørende for forestillingens høytidelige ramme. Han har skapt et kongelig slott som er en vakker krysning mellom en kirke, et middelalderslott og et orientalsk slott. Vi er i en eventyrverden, der en trapp av gull, kranset av Lucia-engler, fører opp til himmelen.

Uselvisk

Dagens piker av jeg-jeg- og få-få-generasjonen, med sex-fiksert utseende vil finne få identifikasjonspunkter til stykkets heltinne, Sonja. Hun, som egentlig er den bortkomne prinsesse Gullhjerte, er anstendig kledd, beskjeden og absolutt uselvisk. Sonja tenker først på andre.

Politisk korrekt

Et velkjent engle-kurs og en relativt religiøs norsk prinsesse kan ha hjulpet frem den søkende og alvorlige siden i denne oppsetningen. I de radikale 60- og 70-åra, (fra 1967 til og med 1984), var ”Reisen til Julestjernen” borte fra Nationaltheatrets scene. Det var politisk ukorrekt å bringe en historie om engler og stjernen over Jesu krybbe. Tidene har endret seg, verden er blitt et kaldere sted å være, og da tyr man gjerne til håpet og troen, og dermed er det duket for en almenorientert nyreligiøsitet. Og vi omfavner den. 

Fortellingen om Gullhjerte

Malin Soli og Kim Haugen som Sonja og Nissefar i Reisen til Julestjernen.

Sonja og Nissemannen

Foto: Gisle Bjørneby

Dramaet starter før stykket begynner. Prinsesse Gullhjerte løper ut av slottet for å hente julestjernen slik at den kan skinne på juletreet i slottet. Ingen finner prinsessen igjen, dronningen dør av sorg og kongen forbanner julestjernen som han mener har forårsaket familens tragedie.

Forestillingen handler om at den fattige piken Sonja lover kongen at hun vil hente Julestjernen til ham, om han lover at han deretter vil gi den hjertet sitt. Men Sonja blir motarbeidet av den onde greven, som selv gjerne vil bli konge, og den onde heksa, som gjerne ser sin egen datter som prinsesse. Heksen oppdager tidlig at Sonja er den forsvunne prinsesse Gullhjerte og da vil greven drepe henne.

En lekende regissør

Kjetil Bang-Hansen viser igjen sin store evne til å skape sjarmerende forestillinger for alle generasjoner. Han leker seg frem gjennom teksten og har en egen evne til å binde scenene sammen.

Kim Haugen tar komiprisen som Nissefar og får god hjelp av en gruppe hjerteknusende ballettskoleelever fra Jorunn Kirkenærs ballettskole. Fra fem år og oppover til tenåringer fortryller de publikum som smånisser, bamser, snøfnugg og diverse leker i myke farger.

Topp skuespillere

Malin Soli er en forsiktig og  beskjeden Sonja av stor troverdighet. Christian Greger Strøm, som var en åpenbaring av en komisk frisør i ”Kardemomme by” i fjor, lager en hvesende ond Greve så overdrevent at de voksne klapper og ler. Kjersti Holmen krummer kroppen i hekseondskap og strever med å samle leppene om en stygglang tann som stikker seg frem. Begge disse to, og Anneke von der Lippe som heksedatter, skaper en nødvendig motvekt mot sentimaliteten og skjønnheten. Erik Hivju gir både varme og moralsk tyngde til Julemannen når han forteller Sonja om at menneskenes moralske vandel viser seg i form av sunne eller syke trær i skogen.

Fortryllende stemning i musikken

Per Christian Revholt svinger taktstokken over Johan Halvorsens noteblad og skaper eventyrstemning og julestemning både på scenen og blant publikum i salen som får være med å synge julesanger.

 

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka