Hopp til innhold

Pans labyrint

Filmeventyret "Pans Labyrint" er barnlig, men passer dårlig for barn. Det har stygg vold og vond handling. Men meningen er humanistisk, antivoldelig og antikrigs.

Pans labyrint
Foto: 1996-98 AccuSoft Inc., All rights reserved

5 stjerner

Ofelia søker til eventyret for å finne ly for virkeligheten. Det gjør vi også. Vi bygger oss en drøm av gode feer, en faun, en labyrint og noen tryllekritt. Samt det ene gode mennesket i virkeligheten, Mercedes, som er sjef for husholdningen, en slags oldfrue i familien - og som kanskje er en sikkerhetsrisiko.

Filmen tar oss med til et landlig sted i sluttfasen av den spanske borgerkrigen. Lille Ofelia mistet sin far for litt siden og nå har mor giftet seg på nytt med en av Francos særdeles militære offiserer. Hun får beskjed om å kalle ham far. Mor er gravid med lillebror og sengeliggende fra første dag etter ankomst. Området rundt herregården med forlegningen beherskes av geriljaen. Den har sine innenfor også, forresten.

Virkelighet og eventyr

Blandingen av realisme og eventyr virker. Den gir mye. Eventyret fremmer det gode. I den virkelige verden vinner det vonde, virker det som. Så arbeider virkelighet og eventyr seg sammen og det gode vinner på sin slitestyrke.

Men blodet renner...

Kapteinen er bestialsk. Mor er hjelpeløs. Den opprørske oldfruen har et godt hjerte. Voksenfigurene er overtydelige. Det er en følge av formen og den barnlige forutsetningen i formidlingen. Det har med øyehøyde å gjøre.

Musikken er en betydelig kraft. Bildene er mesterlig estetikk . Eventyrfiguren er laget naturtro animalske og animasjonene av dem styrker det preget. Dramaturgien er i balanse.

"Pans Labyrint" er sjelden. Den er god også.



Kulturnytt NRK P2, 4. januar 2007

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka