Arbeidsforholdene ved storoppsetningen av «My Fair Lady» i Oslo har satt sinnene i kok i deler av dansemiljøet.
Musikalen har premiere førstkommende fredag på Folketeatret, med blant annet Kåre Conradi og Lise Fjeldstad i hovedrollene.
Men på scenen står også to kull på 15 studenter fra Bårdar Akademiet som ikke får en krone i personlig betaling.
Det får leder Peder Horgen i Norske Dansekunstnere til å reagere.
Peder Horgen er leder for Norske Dansekunstnere, NODA
Han mener studentene tar jobbene som profesjonelle frilansdansere skulle hatt – jobber det ikke er mange av.
– En bjørnetjeneste
– Bårdar Akademiet oppfører seg som en cowboy i bransjen. De ødelegger yrkesmulighetene på den yrkesveien de faktisk utdanner elevene til. Skolen gjør studentene sine en bjørnetjeneste. Når de er ferdige, opplever de at nye studentkull står klare til å oversvømme markedet som gratis eller billig arbeidskraft, sier Horgen.
Han betegner praksisen som «sosial dumping», og mener det er skadelig for dem som prøver å leve av dans på fast basis.
– Det bidrar jo til holdninger som er veldig usunne for arbeidsmarkedet, og som er med på å dumpe og skvise prisene og lønningene. Det etablerer seg holdninger i visse produsentmiljøer om at «dansere kan man nok skaffe seg billig», sier en opprørt Horgen.
Får kompensasjon
De 30 studentene fra Bårdar Akademiet medvirker i musikalen som del av et praksisopplegg.
De er delt inn i to kull på 15 elever som veksler på å delta i forestillingene.
Ifølge selskapet Scenekvelder, som produserer oppsetningen, får elevene en «kompensasjon» som går til klassekassen for innsatsen, men de vil ikke gå ut med summen på denne.
Peder Horgen i Norske Dansekunstnere understreker at de ikke er prinsipielt imot at studenter skal medvirke i profesjonelle produksjoner, men at det må foregå på en annen måte.
– Det kan i gitte situasjoner være rimelig med en begrenset bruk av studenter, men da må det være del av et pedagogisk opplegg, og gjerne ved at de alternerer i rollene og får en smak på det profesjonelle livet. Men ikke at de bruker tre måneder av studietiden sin på å jobbe i en profesjonell produksjon, sier han.
Forstår ikke kritikken
Espen Seim Parmann, daglig leder produksjonsselskapet Scenekvelder.
Foto: Arild Sandsvik / NRKDaglig leder i produksjonsselskapet Scenekvelder, Espen Seim Parmann, kjenner seg ikke igjen i den krasse kritikken fra Norske Dansekunstnere.
– Vi har et så stort ensemble at vi fint ville klart oss uten studentene, selv om det ville blitt en litt fattigere forestilling. Sånn sett så er det ingen jobber som går tapt ved det samarbeidet, men det vil komme publikum til gode, sier han.
Seim Parmann ser ikke annet enn fordeler med å trekke inn studentene, og mener at Norske Dansekunstnere heller burde gi dem en fjær i hatten for alle de profesjonelle aktørene som også jobber på oppsetningen.
– Lettere for jobb
I tillegg mener Seim Parmann at deltakelsen til studentene åpner dører for dem senere i arbeidslivet, og gir dem verdifull erfaring.
– Gjennom samarbeidet får vi en mulighet til å jobbe med disse studentene over lengre tid, noe som gjør det lettere for dem å få jobb i etterkant, i hvert fall på våre produksjoner. Det vil være mye mindre risikofylt for oss å ta dem opp i en rolle ved en senere anledning når vi har jobbet med dem i så lang tid, sier han.
Produksjonsselskapet er heller ikke enig i at publikum får noe annet enn det de har betalt for.
– Det blir et litt absurd spørsmål. Vi har det største ensemblet på noen scene i denne byen, både foran og bak scenen. Sammenlikner du med andre privatteatre med en tilsvarende billettpris, så tror jeg alle i publikum skjønner at her får de veldig mye valuta for pengene, sier han.
My Fair Lady har premiere på Folketeatret førstkommende fredag.
Foto: Arild Sandsvik / NRK– Tar ikke plassene
Ledelsen ved Bårdar Akademiet har også problemer med å forstå kritikken.
Hilde Haugan, rektor Bårdar Akademiet.
Foto: Arild Sandsvik / NRK– Nå er vi så heldige at vi har blitt spurt om elevene våre kan være med og ha praksis i My Fair Lady. Det er noe vi synes er utrolig positivt, og som gir våre studenter muligheten til å kjenne på det yrkeslivet som de snart skal ut i, sier rektor Hilde Haugan ved Bårdar.
Hun understreker at deltakelsen i forestillingen er del av undervisningen.
– Jeg mener at det er helt nødvendig at man får en praksis i løpet av skoletiden. Og elevene har da også veiledere som følger dem opp under hele praksisen, sånn at de ikke blir kastet rett ut i det profesjonelle, sier Haugan.
Rektoren påpeker også at de har vært veldig opptatt av at deres elever ikke skal ta plassene til noen profesjonelle utøvere.
– Der har vi et avtaleverk sammen med Scenekvelder hvor vi har sagt at vi ikke vil være med hvis våre elever tar plassene til noen profesjonelle, og så lenge de ikke gjør det, så forstår jeg ikke kritikken, sier Haugan.