Nå er det bare en liten måned igjen til han er årets ”artist in residence” på Moldejazz 2012, hvor Jon Balke byr på daglige konserter som det er all grunn til å få med seg – enten det er nyutgaven av det arabisk-inspirerte Siwan-prosjektet, gjenfødelse av Jøkleba-trioen, morgenkonsert med slagverkensemblet Batagraf eller Jon Balke alene med et flygel.
Musikalsk grenseland
Og den perfekte opptakt foreligger nå i form av ECMs dobbeltalbum Magnetic Works – en collage av tre store Balke-prosjekter fra 10 til 20 år tilbake – da han virkelig utfordret og fant seg selv som komponist i et uutforsket grenseland mellom klassisk kammermusikk, tradisjonsmusikk og jazzimprovisasjon. Besetningen er tre eller fire blåsere, satt opp mot og integrert med like mange strykere. Over og igjennom det hele fingrer Balke sine utsøkte og ukonvensjonelle pianoklanger, og under ligger et intenst lyttende og lavmælt perkusjonskomp, det hele forankret i svenske Anders Jormins fjelltrygge kontrabass.
Imponerende
Det er sterke individualister i bandet - saksofonistene Morten Halle og Tore Brunborg har begge sitt beslektede men umiskjennelig personlige særpreg, det gjelder også trompetister Arve Henriksen og Per Jørgensen. Desto mer imponerende er måten de alle innordner seg i helheten og skaper et felles uttrykk hvor storartede solist- og ensemblepartier flyter sømløst sammen.
Temaene er enkle men insisterende, iblant himmelsk vakre og alltid utradisjonelle. Samtidig er det elementer av en universell tradisjonsmusikk på tvers landegrenser, tidsepoker og genre. Er det jazz, klassisk eller folkemusikk? Javisst er det det. Er det arabisk eller norsk? Ja da, arabisk og helnorsk. Det er rett og slett produktet fra to ekstremt lyttende ører som i dag etter 57 år stadig søker og aldri aksepterer annet enn det uhørte. Jon Balkes ører.
Kompromissløs
Hvordan lever han med slike kompromissløse krav til seg selv? Og hvordan kommer han fram til sine sterke og slitesterke uttrykk som fascinerer og forundrer oss gang på gang? Det forklarer Jon Balke selv i en gjennomreflektert omslagstekst som i seg selv er grunn god nok til å skaffe seg Magnetic Works-albumet.
Her forteller han om sine litterære og musikalske inspirasjonskilder, fra den egyptiske sangerinnen Oum Kalsoum og den spanske forfatter Lorca til mesterarrangører Claus Ogerman fra Tyskland og amerikanske Gil Evans. Dessuten forteller han om sine arbeidsmetoder og strategier for å skape et sterkt og helhetlig ensemble som også ivaretar den enkeltes potensial og ego. Moral: Sjekk ut dobbeltalbumet Magnetic Works 1993-2001. Og om du ikke kommer deg til Moldejazz i juli når Jon Balke er artist in residence, så fortvil ikke – Jazzredaksjonen i P2 er på plass.
Jon Balke: Magnetic Works 1993-2001
ECM 2182/83 2775156
