Hopp til innhold

Kompen kvintett – Short Stories of Happiness

  • Dagens unge jazzmusikerne fikser alt og nekter seg intet, men vil heller ikke velge mellom å være nyskapere eller tradisjonsbærere. Er det et problem?
Kristoffer Kompen
Foto: Erling Wicklund / NRK

Hør anmeldelsen

Hvem er Kristoffer Kompen? Tradjazz-musikeren som vi kjenner fra Jazzin’ Babies og det svensk-norske Union Rhythm Kings? Eller en forkledd modernist? Flink til å spille trombone er han i hvert fall, og på eksamenskonserten ved Musikkhøgskolen i fjor spilte han seg gjennom hele jazzhistorien fra New Orleans og swing, via bop og cool til Coltranes Giant Steps og inn i framtida.

Gåtefull og spennende

Nå er 25-åringen ute med sin første CD i eget navn. Tittelen Short Stories of Happiness gir flere spørsmål enn svar, ikke minst på grunn av Øystein Rundes til dels groteske omslagstegninger av et dypt ulykkelig haremisfoster i ulike forkledninger. Kompen-komposisjonene er også gåtefulle, men spennende nok. Han starter i tvetydig valsetakt, krigende mot en implisitt 4-rytme, beveger seg så via en drømmende bossanova til et heftig boptema med elegant sitat fra en klassiker komponert av cooljazzens mestersaksofonist Warne Marsh, som er påpasselig kreditert i den ellers sparsomme coverteksten men utrolig nok skrevet med 4 stavefeil i navnet.

Smart valg

Kristoffer Kompen leverer trombonespill i særklasse, med kjapp tunge- og sleideteknikk og et høyderegister man sjelden hører her på berget. Valget av barytonsaksofonist Eirik Hegdal som medspiller er smart og bringer tanken til 1950-tallets jazzhistoriske allianse Gerry Mulligan/ Bob Brookmeyer. Samklangen mellom Kompen og Hegdal kunne allikevel vært bedre, det kan neppe være en årelang allianse som her er dokumentert. Solistisk leverer derimot Hegdal vel så friske saker som når han fronter Trondheim Jazzorkester.

Nekter seg intet

Etter hvert byr Kristoffer Kompen kvintett også på hip swingjazz med growl og wa-wa-trombone i beste 30-talls stil, en marsj som blir til vals som blir til rein frijazz, og en gjennomkomponert ballade uten jazzimprovisasjon i det hele tatt. Den nye jazzgenerasjonen fikser alt og nekter seg intet - tradjazz og avantgarde er likeverdige uttrykk til bruk etter lyst og behov. Så kan jeg selvsagt sitte der og oppleve det som et problem at Kristoffer Kompen ikke har bestemt seg for hva han vil være – nyskaper eller tradisjonsbærer. Eller jeg kan glede meg over hans valg – ja takk, begge deler.

  • Short Stories Of Happiness
  • KOMPEN KVINTETT:
  • Kristoffer Kompen, trombone
  • Eirik Hegdal, barytonsax
  • Eyolf Dale, piano
  • Jo Skaansar, bass
  • Andreas Bye, trommer
  • Schmell SMLCD 216

Kulturstrøm

  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB
  • – Meir nedtona, meir angst

    Kor roleg, tilslørt og plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre nedstemt og trist?

    På «How Did I Wind Up Here?» tøyar Spellemannprisen-vinnande Jouska (30) grensene for kor mykje skjør angst sjangeren toler, og lagar eit nydeleg album i prosessen, skriv NRK P3s kritikar Sofie Martesdatter Granberg.

    Albumet blir gitt ut 17. oktober.

    en person som sitter på gulvet ved siden av en gitar
    Terningkast 5 Musikk

    «Kor plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre trist?»

    ANMELDELSE: «How Did I Wind Up Here?» av Jouska