Men hytteeierne og andre som kjemper mot vindmøller, får støtte fra Fylkesmannen.
Fylkesmannen i Oppland går imot bygging av vindkraftverk på Kvitvola i Engerdal.
Årsaken er blant annet hensynet til revir av hubro, jaktfalk og kongeørn i området.
- LES MER:
Folkemøte i Engerdal om vindmølleplaner
– Ikke drøftet
Fylkesmannen peker også på den visuelle påvirkningen som et vindkraftverk vil få i Sølen landskapsvernområde.
Det er fylkesmannen i Oppland som er settefylkesmann for Sylvia Brustad i saken.
– Fylkesmannen i Oppland har ikke drøftet klimaperspektivet i det hele tatt i sin innsigelse mot vindkraftverk i Engerdal, mener Thomas Cottis fra Fedre for Klimakutt.
– Det perspektivet vi må ha inn når vi snakker om all fornybar energi, er klima. Alternativet ved ikke å bygge ut fornybar energi nå, blir at vi fortsetter med store utslipp av klimagasser. Og det i situasjon hvor vi egentlig har muligheten til å erstatte det med fornybar energi.
Egoisme
– Jeg vil kalle det Fylkesmannen i Oppland her kommer med for perspektivløs generasjonsegoisme. Det er jo Fylkesmannen som virkelig burde klare å ta hensyn til den klimakunnskapen som jeg vet at både fylkesmannen Kristin Hille Valla sjøl og miljøvernavdelingen deres har. Alternativet til å bygge ut fornybar energi som vindkraft er en suveren del av, er at vi går inn i global oppvarming som ødelegger ikke bare hubro, men det ødelegger hele livsgrunnlaget for framtida.
Alternativet til utbygging av vindmøller og annen fornybar energi er fortsatt bruk av olje og gass. Foreløpig er det ikke bygd et eneste vindkraftverk i Hedmark og Oppland, et område som i utstrekning er 7.000 kvadratkilometer større enn hele Danmark. Ingen har ennå kommet langt nok i planprosessen til det.
Artikkelen fortsetter etter videoen.
Vindkraftutbygging i Engerdal
Forstår hytteeiere
Det vil bety global oppvarming som vil gi langt alvorligere følger for dyr og planter enn det noen vindmøller i Kvitvola vil, mener Cottis.
– Mange hytteeiere stiller seg negative til planer om vindkraftverk?
– Jeg forstår at enkeltpersoner kan sitte på sin hytte, og si at «jeg vil ikke ha dette i min bakgård, eller det ødelegger min utsikt». Men da glemmer de at utsikten de har fra hytta, ikke blir som den er, om 20 år hvis vi ikke bygger vindmøller. Det er det perspektivet de må se dette i.
Danmark og Sverige
I våre naboland Sverige og Danmark er vindmølleparker helt vanlig.
– Reiser du til Danmark, er vindmøller det første du ser. Reiser du sørover langs svenskekysten, er vindmøller det første du ser. De surrer og går, og folk trives med dem.
Både Sverige og Danmark har kommet mye lengre med å redusere sine utslipp av klimagasser. Hver nordmann slipper i gjennomsnitt ut 11 tonn karbondioksid per år. I Sverige er man nede på åtte tonn nå. Det er blant annet fordi Sverige satser på fornybar energi, og vindmøller er en viktig del av.
Fylkesmannen i Oppland sier nei til vindmøllepark på Kvitvola.
Foto: Frode Meskau / NRKIkke tid for luksus
– Hvordan kan man snu holdningen til de som er imot vindkraft?
– Menigmann har ikke nok informasjon. Myndighetene sier veldig lite. Norske myndigheter er kanskje dårligst i hele Europa til å informere om klimaproblemet. Og når folk flest ikke vet hvor alvorlig dette er, da tenker de at alternativet til vindmøller og fornybar energi, er at naturen fortsetter å være akkurat som den er, sier Cottis, og fortsetter:
– Men saken er at hvis vi ikke bygger ut fornybart, får vi et kjempeproblem med ødelagt natur og ødelagt livsgrunnlag for ungene våre. Vi har ikke mer tid, og vi har ikke tid til den luksusen vi tror vi kan lulle oss inn i, å ta hensyn til en hubro og ta hensyn til utsikt til et fjell. Det vet Fylkesmannen, og det burde Fylkesmannen ha vurdert tungt i sin høringsinnsigelse.