Det skal mye til for å bli dømt, og det er bra. 7 av 10 tilfeller blir henlagt på grunn av bevisets stilling. Det er for så vidt også helt greit. Men vi ser at de påfølgende barnefordelingssakene ofte ender med at barnet både skal ha samvær og gjerne også fast bosted sammen med den de forteller er en overgriper. Det er ikke greit, sier Kari Engen Sørensen.
Foto: Kirsti Falch-Nilsen / NRKRetten til samvær står så sterkt i dette landet. Det går ut over barns sikkerhet, sier Kari Engen Sørensen ved Støttesenter mot incest i Oslo.
Avfeid som sabotasje
Incest er preget av tabu, vi nekter å tro at barn blir utsatt for overgrep av nær familie.
Thorkildsen mener det er viktig at barna har sin egen talsperson som kjemper deres sak, slik at barna blir sett og hørt på egne premisser.
– Barna blir ofte ikke trodd, og de fleste anmeldelser henlegges. Det hender også at domstolens aktører ser på påstander om seksuelle overgrep som et forsøk på å spolere samvær med far eller som et utslag av hysteri, understreker hun.
De tror at mødrene er problemet og kan i det hele tatt lite om hva altfor mange barn utsettes for i Norge.
– Da er det viktig at noen snakker for barna, og at dette ikke blir overlatt til mors - eller fars – advokat, legger hun til.
Hun forteller at det har skjedd med mange saker hun har vært borti: Tvilen kommer ikke barna til gode slik loven forutsetter.
– Det er ikke vanlig at barn lyver om dette. Mødre kaster ikke rundt seg med slike påstander. Barn lyver seg heller ut av problemer enn inn i dem, presiserer hun.
Torsdag 8. desember arrangeres fakkeltog klokken 17.00 flere steder i landet, for at barn skal bli hørt i overgrepssaker.
Behov for mer kunnskap
Det er satt i gang en del arbeid for å endre lovgivningen.
Blant annet en arbeidsgruppe mellom Barne- og likestillingsdepartementet og Justisdepartementet i forhold til lovgiving. Det er også tatt grep for å heve kompetansen i domstolene.
- Mange dommere og sakkyndige kan ikke nok om overgrep og barnas reaksjonsmønster.
- Det er dårlig kunnskap om posttraumatisk stressyndrom og hva det gjør med hukommelsen.
- Mange vet ikke hvordan barn kan uttrykke seg.
– I en straffesak har du beviskrav som ligger høyt, du er uskyldig til det motsatte er bevist. Når det er en sivil sak, som det er i samværssak, skal tvilen komme barnet til gode og ikke en av foreldrene, mener Thorkildsen.
Tidsbruken må også gjøres noe med.
– På sikt må vi se på om det bør opprettes en egen familiedomstol som tar alle saker som i dag går for fylkesnemnda. Sakene etter barnevernloven og barneloven bør gå på samme sted. Ikke til to forskjellige slik som i dag, foreslår hun.
Bør kunne stoppe samvær
Inge Marte Thorkildsen har foreslått at barnevernet bør få myndighet til å stoppe samvær de mener er skadelig for barna, og at foreldrene ikke må kjøre sakene alene.
Fordi barna per i dag ikke har egne talspersoner blir dette plassert inn i de voksnes verden.
– Vi bør også utvide mandatet til barnehusene. I dag brukes de til å avhøre barn etter at politiet har fått inn anmeldelse om vold eller seksuelle overgrep, foreslår hun.
Barnehusene er en trygg arena for barn hvor det også burde være mulig å snakke med barn i forbindelse med samværssaker hvor det er mistanke om vold eller overgrep.
- De kan det og vold, og en av de viktigste forutsetningene at det er lov å prate og at de blir trodd, legger hun til.
